– Når bergensere flest hører om Gades institutt så tenker de på rettsmedisin og at «liket er sendt til Gades», med krim og Staalesen. Men vi ønsker å vise at det er mye annet som skjer på instituttet som også er spennende for befolkningen, sier instituttleder Anne Christine Johannessen.
Vil bli flinkere
I år er Gades institutt 100 år, og bursdagsbarnet feires spesielt i disse dager for å minnes innvielsen 15. mars 1912. På jubileumsprogrammet står blant annet besøk av skoleklasser, med «CSI Bergen»-demonstrasjon, bakterieprøveanalyse og elektronmikroskopi. Dette med formidling utad er en ny prioritering for instituttet.
– Vi tenker at dette er begynnelsen på noe nytt, en test for oss. Vi har ikke vært så bevisst på å jobbe utadrettet på instituttet. Dette er nok et område vi har forsømt, og vi vil bruke denne anledningen til å rette opp det. Er dette vellykket vil det være noe vi fortsetter med, sier Johannessen.
Gavmilde Gade
Fredrik Georg Gade (1855-1933) selv, sønn av en rik kleshandler med utdanning i medisin og erfaring fra læresteder i hele Europa, så at Bergen inderlig trengte et institutt for patologi.
Da han i 1900 trodde døden var nær bestemte han seg for å donere bort sine penger til å etablere et institutt. Bergen kommune tilbød tomt på Haukelandsområdet. Men Gade døde ikke og fikk se pengene sine bli benyttet godt i 30 år framover.
– Han angret aldri på at han ga bort pengene sine, selv om han levde videre. Det er jo en ganske søt historie, og Gades visjoner var helt avgjørende for hva slags retning instituttet tok videre, sier Ole Didrik Lærum, tidligere universitetsrektor og professor på instituttet fram til 2010.
– Pionervirksomhet
– Her har cirka 70 000 mennesker blitt obdusert per dags dato, sier Lærum.
Han peker også på alt det andre instituttet har betydd for fagmiljøet i Bergen og i Norge gjennom årene.
– Instituttet var et av fundamentene til Universitetet i Bergen. Ved Gade ble flere viktige medisinske fag grunnlagt både for Bergen og nasjonalt. For eksempel ble Gade det første institutt for mikrobiologi og immunologi i landet og det første utenom Oslo for patologi. Medisinsk forskning i Bergen omkring første verdenskrig var i praksis Gades institutt, sier Lærum.
Lærum trekker spesielt fram Magnus Haaland. Som sjef på Gades ble han en pioner for norsk kreftorskning. Haaland ledet også det nasjonale arbeidet som lykkes med å utrydde tyfoidfeber i Norge og siteres fortsatt for sine banebrytende arbeider.
Livsviktig kobling
Instituttleder Johannessen ønsker å få frem at det ikke bare er universitetet som jubilerer, men også de respektive sykehusavdelingene. På instituttet er de opptatt av translasjonell forskning, som vil si tett samarbeid mellom laboratorieforskning og klinikk.
– Her har universitet og sykehus vært veldig sammenvevet, med tett samarbeid mellom universitet og sykehus. Vårt mål her på instituttet er å få enda bedre diagnostikk for å gi mer skreddersydd behandling, og da er vi avhengig av hverandre.
Les programmet for 100-årsjubileet her.
Med åpne glassvegger og åpne lokaler blir det tettere samarbeid mellom laboratoriene, mener Anne Christine Johannessen. Etter innflytting i det nye bygget ble instituttet mer samlet. Utsikten er heller ikke så verst. (Foto: Matias Helgheim)
