Etter at engelskmennene i 1807 angrep København og erobret den dansk-norske marineflåten, ble Danmark-Norge presset inn i en allianse med Napoleon Bonaparte. Under disse urolige tidene, nærmere bestemt en vårdag i 1808, begynte den 12 år gamle bergenseren Thomas Konow sin utdannelse ved «Det Kongelig Danske Søecadet Academie».
«Søecadet Academiet» tilsvarte omtrent det vi i dag ville kalle sjøkrigsskolen. Her ble unge danske og norske menn, fortrinnsvis av gode familier, utdannet innen sjømilitære ferdigheter og navigasjon. På slutten av 1700-tallet hadde sjøoffiserene en relativt høy status i det dansk-norske samfunnet, og det var derfor en prestisjefylt, grundig og omfattende utdannelse den unge Thomas startet på. Selve sjøakademiet lå i majestetiske omgivelser i Frederik VIII’s Palé i Amalienborg, og her ble det blant annet undervist i navigasjon, seilkunnskap, skipskonstruksjon, tegning og artillerikunnskap, samt i mer teoretiske og allmenndannende fag.
Thomas Konow ble utskrevet fra akademiet den 13. februar 1813, kun 16 år gammel. Hans eksamensbesvarelse er i dag bevart ved Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket. Manuskriptet er i folioformat, og viser at Thomas hadde opparbeidet seg gode kunnskaper i flere av de fagene som det ble undervist i på akademiet, deriblant aritmetikk. I manuskriptet finnes der dessuten matematiske utregninger knyttet til artillerikunsten, avstandsberegninger og skipskonstruksjonstegninger, mye av det en vordende sjøoffiser kunne få bruk for i sin fremtidige karriere.
I ettertid skulle det vise seg at Thomas Konows utskriving fra akademiet var en historisk milepæl; han var nemlig den siste nordmannen som forlot det tradisjonsrike dansk-norske akademiet.
Etter endt utdannelse ble Thomas Konow innrullert som sekondløytnant i den danske «Søe-etat» og utskrevet til tjeneste om bord i den krigsvante briggen «Lolland».
Thomas skulle siden få en bemerkelsesverdig karriere: I 1814 ble han nemlig av ulike årsaker – og bare 17 år gammel – utpekt som en av sjøforsvarets to representanter på Eidsvold. I 1816 ble Thomas dessuten skipssjef under den norske marines første militære operasjon. Denne utspant seg i Nord-Norge hvor suvereniteten overfor russerne skulle markeres. Mange år senere deltok Thomas også som skipssjef i Norges første internasjonale militærekspedisjon der et norsk krigsskip under fransk kommando i 1844 deltok i angrep på barbaresk-statene i Nord-Afrika. Konow var dessuten i en årrekke lærer ved det nyopprettede marineakademiet på Fredriksvern, og ledet også den norske marinekommandoen. Thomas var dessuten stortingsmann i perioden 1839-1841.
I 1869 gikk Konow av med pensjon og slo seg ned i Christiania. Her ble det ganske snart en tradisjon at 17. mai-toget hyllet den siste gjenlevende Eidsvollsmannen. Thomas Konow døde på sin 85. fødselsdag, den 10. oktober 1881. En uke senere fulgte en stor del av hovedstadens innbyggere den avholdte sjøoffiseren og Eidsvoldsmannen til graven. I spissen for gravfølget gikk kong Oscar II og den norske statsministeren Christian Selmer fulgt av 20 000 mennesker.
Thomas Konows eksamenspapirer er digitalisert og kan sees her.
