I oktober 1765 stod det en annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger at “Det musicalske Sælskab» var stiftet.
18. april samme år hadde over 2000 bønder inntatt byen i protest mot en ekstraskatt som de følte var hard, urettferdig og at den ble krevd inn på ulovlig måte. Sammen med «byens pøbel» slo de ned stiftamtmannen, fogd og andre øvrighetspersoner og truet dem på livet.
Borgerskapet var sjokkert over volden og anarkiet som rådde den dagen. Et mottrekk var dannelsen av det som i dag er kjent som «Harmonien». Sangen i annonsen viser hvordan de skal slå tilbake, og slutter slik:
¨Vi ikke os skal hævne
Vor Hævn bestaar deri
At vi til Striler levne
At hade Harmoni»
Spesialsamlingene har et omfattende materiale om «Harmonien» som viser de vanskelige arbeidsforholdene musikerne hadde i det forrige århundret.
Rik og berømt
Det eldste dokumentet er «Protocol for Det Harmoniske Selskab i Bergen 1769-1830». Manuskriptet var en gave til Bergens Museum i 1914 fra Kyrre Grepp. Dokumentet hadde blitt litt skadet i en kjøkkenbrann hos politimesteren i Skien, men heldigvis var teksten intakt.
På side 139 kan man lese om den yngste musiker noensinne tatt opp i Harmonien: 19. oktober 1818: «Ole Bull, otte og et halvt Aar». Fire måneder etterpå har han sin første solistkonsert, blir leder for strykekvartetten som tenåring og forlater Bergen før han er 20 år.
Ole Bull dro verden rundt og ble både rik og berømt i sin samtid. I begravelsen 23. august 1880 regner man med at opp mot 30 000 bergensere deltok, et imponerende antall når vi vet at i folketellingen for 1877 hadde Bergen rett under 40 000 innbyggere.
Kalde hender og trekk i lønn
Mens Ole Bull spilte i konsertlokaler i Europa og USA, hadde lokale musikere tøffere arbeidsvilkår 50 år senere, noe som er godt dokumentert i Joachim Griegs brevsamling. I 1901 bevilget bystyret 2 000 kr i støtte til utendørskonserter. Nygårdsparken virket som et bra sted, men politikerne hadde sikkert ikke sett for seg at det skulle skje i … september! Flere av musikerne underskriver et klagebrev til Styreformann Joachim Grieg «…umuligt at spille i saa raa og kold luft….instrumentene lider…..for ikke at tale om at vi simpelthelten fryser paa henderne»
Musikerne eide sine egne instrumenter, og fiolinisten Arve Arvesen nekter å spille flere utendørskonserter. Han forstår ikke mulkten som Kapellmester Danning har gitt han- han vil ha uttalelse fra styret om han ifølge kontrakten er forpliktet « til at utføre tjeneste hvor jeg resikerer at ødelegge mit Instrument»
Flere bøter
De fleste av musikerne hadde andre jobber ved siden av. De kunne få bøter for å komme for sent, utebli fra øvinger eller å nekte å delta eller utebli fra konserter. Jens Glende jobbet som lærer og er rasende etter fratrekk kr 1,50 i lønn for å komme for sent. Han må ivareta «Skolens tarv», dessuten var hans del av stykket godt innøvd. Han spør retorisk « Hvem mulkter Hr. Kapelmester Danning, naar han møder drukken i Orkesteret»?
Nedgangstider og arbeidsledighet
I kretsen rundt Bergen Ynglingeforening ble det dannet et nytt orkester i 1894; «Musikforeningen». Det var planer om et felles konsertlokale, men utover 1890-tallet surnet samarbeidet mellom de to musikkinstitusjonene. Harmoniens ledelse mente at «Musikforeningen» drev med prisdumping, «bare holdt seg til populærmusikk», dessuten ble støtten fra bystyret kraftig redusert da de nå bevilget penger til to orkestre.
På slutten av 1899 var Harmonien praktisk talt uten et orkester. Kapellmester Danning dro til Oslo, København og Berlin for å hente nye musikere. Noen nordmenn, seks dansker og hele 11 tyskere bestod det «nye» orkesteret av. Vi vet ikke om han synes de lokale musikerne var for dårlige, eller om det var billigere å ansette utlendinger. En annen dirigent i byen, Adolf Hansen var uenig .«Paa de herværende norske Musikeres vegne….høist rimeligt, at der af Byens norske kræfter bør benyttes». Styret får en liste med 21 bergenske musikere som bør ansettes i Harmonien.
Først i 1919 kunne en bli fast ansatt i Harmonien, før hadde en kontrakter på tre måneder, et halvt år eller et år. Harmonien slet med stor gjeld rundt århundreskiftet, at dette skapte usikkerhet ser vi i et brev fra Leon Wotquenne februar 1901.
«…undertegnede tillader sig herved ærbødigst-.. at forespørge directionen om min kontrakt bliver fornyet» . Henvendelsen hjalp ikke. 15. mai blir alle oppsagt. Han fikk senere ny kontrakt. Andre var ikke like heldige. Fiolinisten Konrad G. Larsen kommer med en desperat bønn til styremedlemmet C. B. Bugge «Er det ikke mulig til at komme ind…og blive aflønnet pr. maaned, Jeg vilde være Dem meget takknemlig dersom De vilde lade mig faa komme ind igjen i Musikf».
Gladmelding til slutt
Komponisten Christian Sinding fikk Selskapets fortjenestemedalje i 1929, her er hans musikalske takkebrev:
Spesialsamlingene har manuskripter, trykksaker, telegrammer, kontrakter, brev og forhandlingsprotokoller som omhandler Harmonien. Dette ligger ute på Marcus.
