Med det nye mastergradsopplegget i kystsoneforvaltning, der 20 universiteter deltar, kan studentene hoppe fra land til land - og ende opp med en grad som er godkjent i alle disse landene. Dette er et av prosjektene der UiB deltar i arbeidet med universitetsreformene i Europa.
– Dette gir en mye større fleksibilitet enn før. De som tar en slik master kan få jobb i hvilket som helst av disse landene. Graden er godkjent i alle landene, også ikke EU-land, sier koordinator Harald Svendsen ved Geofysisk institutt som sammen med Senter for miljø- og ressursstudier deltar i utprøving av Mastergradsopplegg i kystsoneforvaltning/oseanografi med en rekke europeiske universiteter.
Med en såkalt “joint master” kan man ta moduler der man ønsker og det er altså mulig å reise rundt fra land til land. Slike program har eksistert en stund i Europa, men Norge har ikke tidligere vært med på en slik ordning. Harald Svendsen var i utgangspunktet skeptisk til alt det administrative rundt en universitetsgrad med så mange aktører involvert, men ble etterhvert grepet av ideen.
– Nå synes jeg tilnærmingen er veldig spennende - og jeg håper etterhvert at ordningen blir utvidet til å gjelder flere masterprogrammer, sier Svendsen som minner om at for universitetene som påtar seg dette følger det med en god del forpliktelser og at det må være en ramme rundt som tar seg av logistikken. I følge den foreløpige planen kan det bli aktuelt å motta opptil 50 studenter fra de deltakende universitetene til kurser ved Universitetet i Bergen våren 2005. Opplegget skal prøve ut mobilitet, modularisering, felles undervisningsopplegg og felles pensum blant de deltakende universitetene. Studentene skal og delta i forskningsprosjekter i EUs rammeprogram for forskning ved de deltakende institusjoner.
“Bolognaprosessen”
Bakgrunnen for mastergrads-samarbeidet er at Harald Svendsen og Jan Petter Myklebust, ved Internasjonalt kontor deltar i arbeid med universitetsreformene i Europa gjennom European University Association (EUA). Prosjektene inngår i “Bolognaprosessen”.
Jan Petter Myklebust er koordinator for et av seks delprosjekt som skal studere hvordan “kultur” for kvalitet søkes utviklet i universitetsreformene. De 31 landene som signerte Bolognaprosessen er klar over at store reformer innført over kort tid kan sette utdanningssystemene under press, og innvirke på kvaliteten i studiene. Det er derfor satt i verk en rekke tiltak både internasjonalt og innen hvert enkelt land for å følge utviklingen nøye. Myklebust koordinerer prosjektet “institutional arrangements”, som skal studere hvordan ni institusjoner i Europa planlegger og gjennomfører internasjonalt samarbeid med utveksling av studenter og faglærere, og deltakelse i internasjonale program.
– Byråkratiet i Brussel er ikke til å spøke med, sier Myklebust. De setter opp ambisiøse planer og gir knappe tidsfrister og bevilgninger, og forventer ofte konkrete handlingsanbefalinger, som ikke er lette å gi. Det er alvor over å møte i forsamlingen i EUA i Brussel, med deltakelse fra professorer og rektorer i mange land, der tonen ofte er svært formell og alvorlig, slik det var i det første møtet i september. Det er stimulerende å arbeide i en internasjonalt sammensatt arbeidsgruppe, der deltakerne har svært ulik erfaringsbakgrunn. Det er en meget sterk oppmerksomhet mot utdanningsreformene i Europa i dag, spesielt når det gjelder å styrke utdanningen og undervisningen. Norge har en mer perifer rolle i EUs utdanningsbilde, nå når østlandene banker på døren. Jeg føler derfor at jeg er med på å ivareta nasjonale oppgaver på informasjonssiden ved å delta, sier Myklebust.
Samarbeid gir gjennomslagskraft
Asle Haukaas, har permisjon fra Senter for internasjonalt universitetssamarbeid for å jobbe i EUA. EUA har som hovedoppgave å jobbe for universitetenes interesser i Bolognaprosessen.
– Gjennom nettverkene i EUA-prosjektene Quality Culture og Joint Masters vil vi samle og videreformidle universitetenes unike erfaringene som innspill til EUAs samling av europeiske høyere utdanningsinstitusjoner i Graz i mai og til utdanningsministrenes møte i Berlin i september 2003, sier kommunikasjonsleder Asle Haukaas i EUA. Han mener at på grunn av at universitetene i Europa har klart å samle seg om et felles budskap har EUA fått stor gjennomslagskraft og en sentral posisjon i Bolognaprosessen.