25 års-jubileum for sykepleievitenskap
Sykepleie på universitetsnivå ble drevet frem av sterke personer med sterke meninger. Denne uken feirer Seksjon for sykepleievitenskap 25 år og de har nå både gode utdanningstall og internasjonalt ledende forskning å vise til.
Under feiringen 19.-20. april lanseres blant annet et jubileumsskrift skrevet av Margareth Bondevik, som selv har tatt både grunnfag, mellomfag, hovedfag og doktorgrad ved Seksjon for sykepleievitenskap.
Her gis en innføring og oversikt over alle milepælene i seksjonens 25-årige historie helt fra før grunnfagsstudiet ble vedtatt høsten 1979.
Pasienten i fokus
Den første henvendelsen om å knytte høyere sykepleierutdanning til universitet kom til UiB allerede i 1960-årene. Og det var en lang planleggingsfase som lå forut for etableringen. Seksjonsleder Kjell Kristoffersen forteller at sykepleien av mange ble sett på som et fremmedelement ved universitetet før det ble vedtatt, men at man raskt fikk et godt fotfeste.
- Det ble tidlig avklart at studiet skulle være rettet mot sykepleie som fenomen, altså disiplinen sykepleie, ikke så mye mot sykepleieren som yrkesutøver, eller sykepleie som profesjon. Sykepleien har et helhetsperspektiv som gjør arbeidet vårt både komplisert og spennende, sier Kristoffersen og forteller at de i Bergen spesielt har hatt pasienten og hans nære omgivelser i fokus.
Øke kompetansen i feltet
Staben har i dag seks faste vitenskapelige stillinger med to professorer og fire førsteamanuenser. I tillegg kommer et økende antall stipendiater med arbeidsplass ved seksjonen. I dag er det 28 doktorgradskandidater her, og ti har allerede disputert. I fjor høst ble også masterprogram i helsefag, studieretning sykepleievitenskap etablert og det undervises i to internasjonale masterkurs.
- Vi finner igjen våre studenter i helseledelse og i undervisning. Et av våre største bidrag er nok å øke kompetansen i feltet, sier Kristoffersen.
På forskningssiden var hovedfokuset i starten dødsomsorg. I dag har seksjonen internasjonalt ledende kompetanse på livskvalitet for kronisk syke. De har også et spesielt fokus på sårbare grupper som for eksempel mishandlete kvinner og mennesker som har gjort selvmordsforsøk. Det pågår nå blant annet på en stor empirisk undersøkelse blant denne sistnevnte gruppen.
- Vi har også hele veien hatt et internasjonalt samarbeid. Nå har vi prosjekter gående med Øst-Afrika, forteller Kristoffersen, som selv har arbeidet mye med pårørende i psykisk helsevern.
Han er opptatt av at seksjonen både skal bidra i felleskap med andre helsefag, men også opprettholde et eget rom for sykepleie-forskning.
- Det er utviklingen av faget som hele tiden har vært den største motivasjonen, sier han.