40 års hormonforskning markeres med celebert seminar
Professorene Karen Helle og Guldborg Søvik har i 40 år vært frontfigurer i en forskningsgruppe ved Fysiologisk institutt som har studert Chromogranin A - et prohormon som man antar er et viktig ledd i immunforsvaret. Nå har de invitert samarbeidspartnere fra Europa og USA til et seminar på Solstrand - blant dem nobelprisvinner E.H Fischer.
- Fischer var faktisk veilederen min da jeg studerte ved University of Washington i Seattle i 1956-57. Det var på denne tiden han oppdaget at proteiner aktiviseres ved at de fosforyleres og denne prosessen viste seg å være felles i alle celler. Dette er også bakgrunnen for at Fisher fikk nobelprisen i -92, sier Karen Helle, som om et par uker går av med pensjon etter førti år ved UiB.
Helle har siden 1966 hatt et nært samarbeid med Guldborg Søvik som ble pensjonist i fjor, og førstkommende helg oppsummerer de forskningen på Chromogranin A sammen med sine internasjonale kolleger.
Fischer har i formiddag, torsdag 22. januar, innledningsforelesning på Bygg for biologiske basalfag om hvordan proteinene samtaler for å integrere signalene inni cellen ved å koble av og koble på fosfat. I morgen skal professor J.H Koeslag fra Sør Afrika legge frem sin teori om hvordan Chromogranin A medvirker til å stabilisere verdiene av kalsium og blodsukker. Etterpå følger de begge med til Solstrand, hvor rundt 60 forskere skal delta på et todagers seminar.
- Sammen med forskere i Oxford fant vi på sekstitallet ut at Chromogranin A samlagres i og frisettes fra det sympatiske nervesystemet og de hormonproduserende kjertlene i kroppen. Ved stresspåvirkning eller for eksempel variasjoner i næringsinntak, sendes det ut i blodet. Det virker da på ulike celler og det er mange indisier på at dette prohormonet beskytter blodårene mot overbelastning. Det er dermed et viktig ledd i kroppens immunsforsvar før anti-stoff-produksjonen settes i gang, forteller Helle.
Prohormonet ser ut til å beskytte mot skade som skyldes sopp og infeksjoner i blodårene, og i kjølvannet av denne forskningen har man fått en del syntetiske varianter av stoffet som brukes i legemidler.
- Men 40 år med forskning var likevel ikke nok til å få fullstendig avklaring på hvilke fysiologiske virkninger Chromogranin A har, sier Helle som vil fortsette sitt samarbeid med Guldborg Søvik og følge med på den internasjonale forskningen på feltet.
- Det kan jeg gjøre uansett hvor jeg har pc’en min, smiler hun.