Vår medierike hverdag gjør at barn og ungdom utvikler en stadig mer digital livsstil – på godt og vondt. De mange digitale fristelsene som de kontinuerlig blir eksponert gjør at skjermtiden stadig øker og man kan spørre seg hva man som foreldre bør gjøre når samfunnet vårt er preget av en slik utvikling. Mange vil si at man stadig flytter grenser når det gjelder barns underholdningspregede skjermtid, men man kan selvsagt også spørre om ikke barn og ungdommer også kan lære gjennom den mer lek-/underholdningspregede bruken av f.eks. nettbrett. Selvsagt kan det skje og man skal ikke være avvisende til dette. Det er liten tvil om at stadig bedre pedagogisk programvare (f.eks «app’er» på nettbrett) kan skape flere «veier til Rom» læringsmessig for barn enn vår tradisjonelle oppfatning av det å lære. Og som kjent – det viktigste er ikke hvordan man lærer, men at man lærer. Men det er likevel slik at man trenger mer forskning på området i tiden fremover for å kunne bli sikrere på hvilken effekt det har på barns læring. Og som nevnt – man kommer langt med sunn fornuft på denne arenaen også. Foreldre er oftest de som vet mest om sine egne barns behov, og det er selvsagt viktig at man ser på disse rådene under som noen «triggere» å reflektere rundt enn som veldig styrende for barnets skjermtid og digitale danningsreise.
Som ved annen oppdragelse er selvsagt foreldres egne tanker om hva som er fornuftig for barnet sitt det viktigste. Samtidig kan man se at barn- og ungdoms digitale livsstil gjør det nødvendig å ha et sterkere fokus mot et nytt begrep - digitale dannelse (Krumsvik 2007; Krumsvik & Støbakk, 2007). Dette begrepet retter fokus mot hvordan de digitale dannelesereisene barn og ungdom deltar i former dem som individ over tid og kanskje på litt andre måter enn i foreldre sin egen barndom. Dette impliserer også hvordan vi som foreldre og foresatte opptrer som rollemodeller for barns mediebruk – både ved å stimulere til en fornuftig bruk, men også være tydelig på grensesetting når det er nødvendig. Foreldre har hovedansvaret for barns digitale dannelse og de vanene og holdningene barn får. Det de lærer i de tidlige barneår vil de ta ofte ta med seg videre i oppveksten, så derfor er det veldig viktig at man som foreldre er bevisst på hva som er fornuftig skjermtid i forhold til annen type lekaktivitet. Det er også viktig at vi minner oss selv på at basale behov som nok søvn, fysisk aktivitet og kosthold må balanseres opp mot skjermtiden slik at barnet får en sunn og god og utvikling.
Det er også viktig at foreldre er oppmerksomme på at sentrale dannings- og læringsinstitusjoner har tatt høyde for at barn og ungdom skal få opplæring i bruk av den digitale teknologien. For eksempel er den nye nasjonale rammeplanen for barnehagen tydelig på at bruk av digitale verktøy skal integreres som en del av barnehagehverdagen og bruksmønsteret skal være rettet mot både lek og læring. Men i hvilken grad dette skjer varierer mellom barnehagene og i vår studie fant man at det ikke er så lett for barnehagepersonale å vite hvordan man skal integrere dette i barnehagehverdagen og det er derfor forståelig at personalet ofte «abdiserer» som rollemodeller i de læringsaktivitetene hvor PC eller nettbrett er i bruk (Vangsnes, Økland og Krumsvik, 2012). Men barna trenger gode rollemodeller for fornuftig bruk av data både i barnehagen og hjemme, så man må prøve å unngå at voksne ”abdiserer” på dette området og gjerne at man har en dialog mellom barnehage og hjemmet om denne type problemstillinger. Dette er også viktig i skolen og siden 2006 har skjermtid og faglig bruk av digitale verktøy i skolen også vært et klart krav i alle fag – fra 1. klasse i barneskolen til 3. klasse i videregående skole. Ut fra dette ser man at barn og ungdom også får stadig mer skjermtid både i barnehagen, i SFO og i skolen – men trenger gode, voksne ”navigatører” på sin dannelsesreise. Alt dette er også faktorer som foreldre bør ta med i totalvurderingen av barnas skjermtid i fritiden og i hjemmet.
Forslagene til skjermtid under er selvsagt avhengig av mange faktorer og må ikke forstås for bokstavelig (det gir bare en pekepinn). Det viktigste er at foreldre selv bruker sunn fornuft og sikrer at basale behov som for eksempel søvn får gode vilkår slik at podens skjermbruk hjemme ikke går utover skolearbeidet, m.m. I tillegg må det selvsagt tilpasses alder, modenhet og kontekst (hverdag vs. helg/ferie). Og det er selvsagt helt naturlig at barn og ungdom får mer skjermtid for eksempel på uværsdager når det nærmest er umulig å være utendørs og under andre forhold som tilsier at det naturlig å gå ut over den vanlige normen for skjermtid. Så forslagene under må selvsagt sees i lys av alt dette.
Småbarn 0 – 3 år
Mye tyder på at små barn i alderen 0-2 år har lite utbytte av å se TV. Bruk av andre typer medier ser heller ikke ut til å ha noen gunstig effekt på så små barn. Mye tyder på at det i aldersgruppen 2-3 år er spesielt gunstig med høytlesing for barnet både i barnehage og i hjemmet, og dette ser ut til å bety mye for barns språklæring. Dette er også en folkekjær, sosial og tradisjonsrik aktivitet som barnehager, foreldre og barn har praktisert til alle tider og barns første forståelse av ord kommer ofte fra høytlesing (og sang/sangleker) i denne aldersgruppen. Det er også viktig at barnet får mye motorisk stimulering gjennom frileken og turer. I en travel hverdag er det ikke er så mange timer man som foreldre har sammen med barnet fra det blir hentet i barnehagen til det skal legge seg om kvelden, og det er derfor viktig at man reflekterer litt over hvordan man bruker denne tiden sammen med barnet (f.eks. fellesmiddag, frilek/tur, skjermtid, høytlesning, etc.).
Samtidig vet man at bruk av f.eks. nettbrett har blitt svært populært blant barn helt ned i denne aldersgruppen og man ser at en 2-3 åring mestrer dette raskt og de blir fort flinke brukere. Dette er en interessant utvikling som har mye positivt ved seg. Men de blir også fort «hektet» og vil gjerne ha stadig mer skjermtid på nettbrettet. Mye av grunnen til dette er at nettbrettene og «app’ene» er svært brukervennlige og gir ofte en umiddelbar respons til barnet når de mestrer ting. Men selv om barns aktivitetsnivå ofte er høyt og variert på disse nettbrettene, ser ikke disse ut til primært å stimulere verken språkutviklingen eller den motoriske utviklingen hos barn på en slik måte som f.eks. frileken og høytlesningen til foreldre gjør. Dette handler selvsagt om bruksmønsteret av nettbrettene og på sitt beste kan selvsagt barn og foreldre sammen lese en bok, spille spill, m.m. på nye spennende måter via nettbrettene – på sitt verste kan fort nettbrettene bli en passiv «barnevakt» hvor barnet tilbringer for mye skjermtid alene. Foreldre bør derfor reflektere litt rundt dette når man diskuterer digital dannelse; og om ikke den viktigste «mengdetreningen» i denne aldersgruppen bør være høytlesningen fra barnebøker og motoriske stimulerende frilek/turer, og i mindre grad stillesittende nettbrettbruk. Spesielt når man nå vet at barnehagene også nå har pålegg om å gi barna en viss skjermtid som en del av barnehagehverdagen. Skjermtiden i hverdagen i hjemmene for denne aldersgruppen må derfor sees i forhold de nevnte faktorene og begrenses til maks. 45-60 min. for 3-åringen i hverdagen (f.eks. Barne-TV og litt PC/nettbrett) og noe mer i helgene/ferien. Det er viktig at foreldre deltar sammen med barnet i denne skjermtiden slik at dette ikke blir en arena hvor barnet blir helt overlatt til seg selv. PC/TV/nettbrett bør derfor være plassert i fellesrommene i hjemmene slik at man som foreldre er «tett på» barna i deres skjermtid.
Barn 4 – 7 år
Mye av det som er nevnt i aldersgruppen ovenfor gjelder selvsagt også i denne aldersgruppen. I tillegg vet man fra forskningen at økende stillesitting i denne aldersgruppen (og videre oppover i høyere aldersgrupper) er i ferd med å bli et stadig større samfunnsproblem da inaktivitet ofte gir helseproblem. Noe av grunnen til denne stillesittingen er økt skjermtid blant barn og mindre lek/fysisk aktivitet i hverdagen. Barn blir i denne alderen eksponert for en rekke digitale fristelser og derfor er det viktig at foreldre også her tenker over at de digitale dannelsesreisene som barn i denne alderen opplever krever tydelige voksenpersoner – i «samspill og motspill». Det er derfor viktig å tenke over hvordan man bruker de få timene som man har sammen med barnet fra man henter i barnehagen til de legger seg om kvelden (dette gjelder også når barnet begynner i barneskolen og SFO). Høytlesning for barnet, sangleker, fysisk aktivitet og motorisk stimulering gjennom både inne- og utelek og turer bør få mest plass i hverdagen og skjermtiden bør begrenses til Barne-TV og noe nettbrett/pc-aktiviteter (cirka. 60. min.) og noe mer i helgene/ferien. Det er viktig at foreldre deltar sammen med barnet i denne skjermtiden, slik at dette ikke blir en arena hvor barnet blir helt overlatt til seg selv. PC/TV/nettbrett bør derfor være plassert i fellesrommene i hjemmene slik at man som foreldre er «tett på» barna i deres skjermtid.
Barn 8 – 12 år
I denne alderen er barnet i skolealder og selv om mye av det som gjelder for de tidligere aldersgruppene er også aktuelt for denne aldersgruppen, må man huske på at barn i denne alderen får betydelig med skjermtid gjennom fag og aktiviteter i skolen. Det er også i denne aldersgruppen at mange barn får sin første mobiltelefon som åpner mulighetene for en langt mer omfattende skjermtid. På fritiden blir barn i denne alderen stadig mer fortrolig med mange typer teknologi; Sosiale medier, læringsplattformer, digitale verktøy, digitale læremiddel, PC-spill, m.m. Mye av dette bra for både utvikling av deres digitale kompetanse, samt at det har en viss relevans for hvordan teknologi brukes i fagene i skolen. Samtidig ser man at de alle disse digitale fristelsene gjør at mange barn har en mediebruk og skjermtid som er langt mer underholdningsorientert enn læringsorientert. På samme måte som lek og underholdning selvsagt har sin plass i barns skjermtid, må samtidig foreldre sørge for at den mer læringsorienterte bruken også får en vesentlig plass. De nye kravene til digital kompetanse i skolens læreplaner krever at barn må lære seg å bruke digitale verktøy faglig for å mestre fagene. Det er derfor viktig at foreldre deltar sammen med barna når de bruker teknologien – både for å stimulere til å bruke den til læring, men også for å lære dem «nettikette» og digital dannelse i det virtuelle rommet (hvor både digital mobbing, o.l. dessverre skjer i stadig økende grad). Barn i denne aldersgruppen er i den «motoriske gullalder» hvor de er spesielt mottakelig for å lære nye fysiske ferdigheter og det er derfor viktig at foreldre stimulerer dem til allsidig fysisk aktivitet i fritiden gjennom lek, idrett, turer, o.l, slik at man også unngår for mye stillesitting som følge av stadig økende skjermtid. Bilkjøring av barna til/fra skolen bør også vurderes kritisk da skoleveien er en viktig «sosialiseringsarena» for barna, samtidig en som det er en fin fysisk aktivitet. Det er likevel naturlig at denne aldersgruppen etter skoletid bruker mer skjermtid da en del av leksearbeidet foregår via PC, samt at digital kommunikasjon mellom skole og hjem er mer hyppig. Men når skjermtiden øker er det viktig at en sammen med barnet utvikler gode fellesrutiner for hvor mye av skjermtiden som skal være lek og underholdning, og hvor mye som må være læringsorientert og skolearbeid. Ser man på tiden som er igjen etter skolen og frem til leggetid så kan det være naturlig at den mer underholdnings-/lekpregede skjermtiden får cirka 60-75. min. (f.eks. Barne/ungdoms-TV, PC-spill), mens den mer læringsorienterte (lekser, o.l.) skjermtiden bør tilpasses skoletrinn og ha cirka 45-60. min. pr. dag for de eldste barna (ofte vil selvsagt dette være en integrert del av leksearbeidet som daglig bør være noe lenger). Det er også viktig i denne aldersgruppen at foreldre deltar sammen med barnet i denne læringsorienterte skjermtiden, da man fra forskningen ser at de barna som får faglig oppfølging av sin PC-bruk hjemme fra foreldre, har et bedre faglig- og læringsorientert bruksmønster også på skolen. Dette blir stadig viktigere dess eldre barna blir da kravene til slik digital kompetanse i faglig bruk øker med skolealder og er et krav for å mestre fagene i dagens skole. Og allerede i denne aldersgruppen ser man at for mye skjermtid fort kan bli en «søvntyv» og det er derfor viktig at foreldre ser til at barnet for eksempel ikke bruker mobiltelefonen og chat i tide og utide om kveld/natt. PC/TV/nettbrett bør derfor være plassert i fellesrommene i hjemmene slik at man som foreldre er «tett på» barna i deres skjermtid, samt avtale at mobiltelefonen skal være avslått når de har lagt seg for kvelden (og selvsagt gjennom hele natten).
Unge 13 – 15 år
Dette er en aldersgruppe som i dag har en utpreget digital livsstil og «bader» i teknologi hvor enn de snur seg i samfunnet. På denne måten blir de selvsagt vant til teknologien og utvikler en god teknisk-digital kompetanse. Men deres massive teknologibruk og digitale livsstil gjør at for noen blir skjermtiden altfor dominerende i forhold til andre aktiviteter og basale behov, og noen utvikler derfor en stillesittende livsstil med de følgende det har. Fra forskningen ser man at dropper ungdommen ut fra f.eks. idretten i denne aldersgruppen kommer de svært sjelden tilbake til idretten senere i livet. Derfor er det viktig at foreldre skaper gode holdninger til sunn skjermtid og en fysisk aktiv livsstil i tidligere aldersgrupper slik at man slipper å ta den store «kampen» om dette når de har blitt ungdommer. Samtidig er de ungdommer som selvsagt må få lov til å bestemme mer over sin fritid, og i dag er det som kjent helt vanlig at hyppig bruk av sosiale medier og mobiltelefoni er en del av det å være ungdom, og også en del av deres digitale dannelsesreiser. Man ser også at det er forventet at denne aldersgruppen bruker mye skjermtid både på skolen og på fritiden til læringsorienterte aktiviteter, da skolens læreplan i dag setter dette som krav i alle fag på alle trinn. Derfor er det viktig at foreldre også her er oppmerksom på at man både vil ha en læringsorientert skjermtid som er knytt til lekser og skolearbeid, og en mer underholdningsorientert skjermtid som er knyttet til TV, mobiltelefoni, PC-spill, nettbrett, m.m. Fra forskningen ser man likevel at det er i denne aldersgruppen at ungdommen sitt bruksmønster i skjermtiden de har både på skolen og i hjemmet kommer til uttrykk gjennom at man ser at de som har en tydelig læringsorientert skjermtid og oppfølging av foreldrene, har et bedre faglig og læringsorientert bruksmønster også på skolen. Det er derfor viktig for foreldre å vite dersom «Per» kun bruker skjermtiden til PC-spill, mobiltelefoni og underholdning både i hjemmet og på skolen, vil han ikke få lære skikkelig hvordan man bruker teknologien faglig. Det er derfor viktig at foreldre er oppmerksom på dette og følger opp at ungdommens skjermtid også er læringsorientert og ikke bare underholdningsorientert i hjemmene. Fra forskningen vet man at multitasking ikke er forenlig med god læring, så derfor må foreldre påpeke for sine ungdommer at man ikke kan se på TV, være på Facebook og jobbe med krevende lekser samtidig. Ser man på tiden som er igjen etter skolen og frem til leggetid så kan det være naturlig at den mer underholdnings-/lekpregede skjermtiden får 90. min. (f.eks. TV, PC-spill, o.l.), mens den mer læringsorienterte (lekser, o.l.) skjermtiden bør tilpasses skoletrinn og være cirka 90. min. pr. dag. (denne er selvsagt integrert i annet leksearbeid som må være noe lenger enn dette). I helger og ferier bør det selvsagt være rom for mer skjermtid. I denne aldergruppen er det ofte at skjermtid på Facebook eller mobiltelefoni pågår langt utover normal leggetid og for å sikre gode søvnrutiner må foreldre lage regler og rutiner for dette sammen med ungdommen for å unngå de problem som oppstår som følge av for eksempel søvnmangel (trøtt på skolen, o.l.). Det er naturlig at PC/TV/nettbrett delvis er plassert på rommene til ungdommene og delvis i fellesrommene i hjemmene og man bør avtale hvilke regler som gjelder for bruken av dette. Man bør også uttrykke klart at man som foreldre ønsker å være «tett på» ungdommen når de har skjermtid – ikke for å kontrollere, men for at de skal vite at man bryr seg om dem også når de er i det «virtuelle rom».
Referanser:
Krumsvik, R. (2007). Bergens Tidende. Kronikk. Bergens Tidende. 8. juli.
Krumsvik, R. & Støbakk, Å. (2007). Digital Danning. I R. Krumsvik (red.), Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget.
Vangsnes, V., Økland, N.T. & Krumsvik, R. (2012). Computer games in pre-school settings. Didactical challenges when commercial educational computer games are implemented in kindergartens. Computers & Education, 1(58), 1138-1148.
Denne kronikken stod først på trykk i Barnevakten.