Den mystiske lille damen med et stort tegnetalent, kunstnerisk sans og øye for de små detaljene har fått sin egen utstilling. I nikkers og med tegnesaker i sekk på ryggen tok hun mange turer ut i naturen for å la seg inspirere. Resultatet er nærmere 8000 illustrasjoner av alle slag. En liten brøkdel av disse er valgt ut til utstillingen for å vise bredden i kunsten hennes. Professor Dagfinn Moe ved Bergen Museum kjente Miranda Bødtker godt og har arbeidet med utstillingen i flere år. Han tar oss med på en vandring i Mirandas liv, i et av Bergen Museums mange rom, et sted hun selv var godt kjent. Flere enn bergenserne skal få vandre i Mirandas liv, i løpet av noen måneder skal utstillingen på vandring. Først ut er Nordenfjellske Kunstindustrimuseum i Trondheim.
Kalas
Som person var Miranda svært beskjeden og ville ikke ha oppmerksomhet. Derfor ble det med to små utstillinger i løpet av hennes levetid. Ikke ville hun feire verken 70-, 80,- eller 90-års dag. Men til 100-års dagen ville hun ha kalas. I forbindelse med den forestående fødselsdagen ble hun intervjuet i Bergens Tidende.
- Hun ga klar beskjed om at hun ikke ville ha noe stort bilde, bare et lite portrett. Miranda rakk aldri å bli 100 år og artikkelen i BT ble trykket i form av en minnetale etter hennes død. Riktignok med stort bilde, sier Moe. Det første som møter oss på utstillingen er nettopp et stort bilde av Miranda, tatt bare noen dager før hun døde.
- Jeg vet nok ikke om hun hadde likt å ha dette store bildet her, smiler Moe. Men Mirandas kunst og omfanget av den er så stor at den fortjener litt tid i rampelyset. Det får heller stå sin prøve med bildet.
I floraens rike
Vi beveger oss videre i det lyse rommet. Moe peker og forteller entusiastisk. Han hadde ingen anelse om hvilke skatter som gjemte seg i boet til Miranda.
- Hun var enebarn og ugift. Derfor ble det staten som overtok hennes eiendeler da hun døde. UiB uttrykte interesse for arven og det var hyggelig å kunne si ja takk til den. Oppryddingen tok tid, her var det illustrasjoner av alle slag, forklarer professoren.
Vi stanser ved en monter. Inne i monteren ligger en hvit skjorte med fargerike blomsterbroderinger. Det er Miranda selv som har sydd skjorten med det morsomme mønsteret. I hele sitt voksne arbeidsliv var hun lærer i mønstertegning ved Bergens Kunsthaandverksskole. Hun fikk tidlig kontakter ved Bergen Museum og hun opprettholdt kontaktene da universitetet ble opprettet etter krigen.
Hun fulgte blant annet forelesninger i ”botanisk systematikk” og ”plantebiologi og morfologi” med Rolf Nordhagen, som benyttet mange av hennes svart-hvitt tegninger til en flora. I tillegg laget hun en egen flora av tusjtegninger som hun overlot til Bergen Museum. Miranda brukte alltid levende planter for å oppnå et tredimensjonalt uttrykk og detaljene i illustrasjonene er pinlig nøyaktig.
Ukjent humor
Det er en svært fargerik utstilling og kikker man nærmere etter finner man mye humor gjemt i illustrasjonene.
- Mirandas humoristiske side var det få eller ingen som kjente til. I ettertid har vi funnet utallige illustrasjoner av dyr og planer med menneskelige trekk. En gulrot som har fått et morsomt ansikt eller en blomst med øyne. Jeg tror hun må ha vært fascinert av skogens eventyr om tusser og troll, funderer Moe.
Mirandas dokumentasjonsvirksomhet var stor og variert. Hun reiste blant annet rundt på Vestlandet og dokumenterte gammel brukskunst. I Sandviken og Skuteviken ble det i 1951 funnet et stort antall illustrasjoner på flere av bodene. Miranda fikk i oppgave å dokumentere illustrasjonene for ettertiden.
- Dokumentasjonene av disse frisene er en utrolig skatt, kommenterer Moe og fortsetter;
- I Årsand i Kvinnherad ble det en gang funnet noen spesielle felt med bergmalinger. Bare en liten del av disse finnes i dag, og mye var antatt tapt. Miranda var ute i felten sammen med arkeologen Johannes Bøe da de oppdaget bergmalingene. Miranda satte i gang med å dokumentere dem og litt av dette arbeidet ser du her, sier Moe. Dette er bare ett eksempel på Mirandas dokumentasjon av arkeologiske funn på Vestlandet.
Solfylt paraply
Mirandas arbeider ble til en vandreutstilling i moduler og det arbeides for tiden med å få til flere kontrakter, blant annet universitetsmuseene.
- Vi arbeider med å få utstillingen til andre gallerier og museer. Miranda Bødtker var stor i nasjonal sammenheng og flere museer har allerede meldt sin interesse og den første kontakten er allerede klar. Vi håper å få sendt den av gårde til våren, opplyser Moe.
I forbindelse med utstillingen er det laget flere produkter for salg i museumsbutikken. Dagfinn Moe har redigert en bok om kunstneren kalt ”Miranda Bødtker 1896-1996. 100 år i kunsthåndverkets og dokumentasjonens tjeneste”.
- Vi har også fått laget en paraply hvor sola alltid skinner. På innsiden har vi brukt et av Mirandas fargerike mønstre mens den er sort på utsiden. En firkortstokk med planteillustrasjoner. Du vet en kortstokk der det gjelder å samle på fire av samme gruppe. Og her har vi en pakke postkort med Mirandas akvareller, sier han. Inntil videre er utstillingen fortsatt å se i De naturhistoriske samlingene, 3. etasje.
