Sammen med Gjert Knutsen, som tilhører samme institutt, er han svært skuffet over behandlingen av drivhuset. Bygget er fra 1949-50, og er dermed blant de eldste bygningene på Universitetet i Bergen (UiB).
Dårlige signaler
- Man burde brukt midler til å restaurere bygget for lenge siden. Grunnen til at det er av så dårlig forfatning i dag er at vedlikehold av drivhuset aldri har blitt prioritert. Det representerer en kulturhistorie og en universitetshistorie som peker bakover mot Bergen Museums virksomhet og faglige profilering, sier Heldal.
Begge to er enige om at det fokuseres altfor lite på vedlikehold av bygninger og områder tilhørende universitetet.
- I dag er det nesten kun det faglige som prioriteres ved Universitetet i Bergen, og dette ensidige fokuset er ikke bra. Hvilke faglige signaler sender vi som institusjon ut til studentene og omverdenen når vi ikke klarer å vedlikeholde våre egne bygninger? Det går ikke bare på dette drivhuset, men jeg synes generelt det er altfor lite fokus på vedlikehold, og at det skal se ordentlig ut på universitetsområdet, sier Knutsen.
Forargelsens hus
Han har fartstid fra Universitetet i Bergen (UiB) helt siden 1957, da han begynte som student. Knutsen har sett endringene drivhuset har vært gjennom i årenes løp.
– Det er ingen tvil om at bygget var svært moderne for sin tid, spesielt med tanke på at det ble bygget like etter krigen. Innvendig er det brukt skiferstein og det er også installert temperaturregulator, noe som tyder på at det må ha vært en topp moderne laboratoriebygning for dyrking av planter i sin tid, sier han.
Allerede i 1957 omtalte Bergen Arbeiderblad (nå Bergensavisen) bygget som et forargelsens hus. Dette har sammenheng med at området i og rundt Florida arkitektonisk er basert på symmetri, og at drivhuset derfor ikke passer inn i hageområdet. Det har lenge vært diskusjon omkring bygget, men nå er det altså slutt for drivhuset.
Forsvarer rivingen
Dagfinn Moe er formann for Hageutvalget for UiB, et rådgivende utvalg som vurderer områder og bygg på universitetsområdet. Han mener det har vært stor konsensus i prosessen som har ledet til beslutningen.
– De ulike papirene i saksprosessen har blitt sendt til Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, og institutter som underligger fakultetet. Det har kommet mange innspill på prosessen, og selv om noen har klaget har de aller fleste har vært positive, sier han.
Begrunnelsen i å rive bygget ligger i at det ser veldig lite fint ut, og at den vitenskapelige og faglige anvendelsen av bygget er svært liten.
–Vi har mange andre drivhus på universitetsområdet, og man har derfor ikke sett nytteverdien av å restaurere bygger. Det estetiske helhetsinntrykket har i tillegg vært avgjørende for beslutningen, også med tanke på at området ligger vendt ut mot en av hovedpulsårene inn til Bergen, sier Moe.
Det er Universitetsdirektøren som tar den endelige beslutningen når Hageutvalget kommer med en innstilling, og i dette tilfellet så ikke Kåre Rommetveit noen grunn til å gå imot innstillingen.
– Dette har ikke vært blant de store sakene vi har vurdert. Bygget er for lengst ute av drift, og estetisk er det ikke noe fint, så beslutningen var ikke veldig vanskelig, sier han
Martha Skauge, direktør ved Eiendomsavdelingen, sier til På Høyden at rivingen av drivhuset trolig vil starte om en måneds tid.
