Leverens blodgjennomstrømning hos foster er viktig fordi leveren er sentral i reguleringen av fosterets vekst. Ny forskning ved Haukeland Universitetssykehus har kartlagt fysiologiske mekanismer hos fosteret som bidrar til fødselsvekt. Leverens blodgjennomstrømning hos foster er sentral i reguleringen av fosterets vekst og studien viser at dårlig gjennomstrømning senker fødselsvekten og påvirker risikoen for sykdom senere i livet.
– Redusert morkakeblod til leveren gir en mindre lever og i neste omgang redusert vekst og muligvis en varig endret metabolsk funksjon. Metodene som vi har etablert vil bli brukt til å studere endringer i blodstrømmen hos fostre med vekstforstyrrelser, og gi muligheten til å studere fysiologiske prosesser som kan ha konsekvens for helsen senere i livet. Forskning de siste årene viser at lav fødselsvekt gir økt risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes 2 og kreft senere i livet, sier Cathrine Ebbing.
Hun disputerte nylig for PhD-graden med avhandlingen ”Fetal splanchnic arteries. A longitudinal study and hemodynamic relations to common Doppler parameters” ved Klinisk fosterfysiologisk forskningsgruppe, Institutt for klinisk medisin, UiB.
Utviklet referanseverktøy
Bakgrunnen for studien var todelt. For det første å forstå mer av de fysiologiske mekanismer som regulerer fosterleverens gjennomblødning, som i neste omgang har konsekvenser for regulering av vekst. For det andre å etablere referanseverktøy for undersøkelser av fosterets sirkulasjon i en klinisk hverdag.
– I studien ble 161 kvinner med lavrisikosvangerskap undersøkt fire ganger i løpet av siste halvdel av svangerskapet. Ved hjelp av ultralyd undersøkte vi vekst og blodstrøm, og kartla i detalj blodforsyning til lever, tarm og milt hos normale fostre. Med referanseverktøyene og målemetodene som vi utviklet, har vi fått mer innsikt i normal fosterutvikling. Det ser ut til at flere mekanismer virker sammen for å holde leverens gjennomblødning mest mulig konstant. Endringer i gjennomblødningen av fosterets lever kan endre dens funksjon, og ha konsekvenser for utvikling av sykdommer senere i livet, forteller Ebbing.
Grunnlag for kliniske avgjørelser
Rundt 10 til 15 prosent av gravide vil bli undersøkt på grunn av mistanke om langsom fostervekst. Fosterets vekst blir blant annet påvirket av morens kosthold og kroppsbygning. Økt kunnskap om fosterets fysiologi gir bedre basis for kliniske avgjørelser, også når det gjelder for langsom fostervekst.
– I dag har vi liten mulighet til å behandle foster som vokser for langsomt. Men med de overvåkingsverktøyene og metodene vi har utviklet vil vi få større kunnskap. Den økte forståelsen vil være basis for kliniske avgjørelser, for eksempel når det gjelder tidspunktet for forløsning. Det er ofte en vanskelig balansegang mellom ulempene ved for tidlig fødsel og ved å la fosteret få for lite blodgjennomstrømming over tid i morens mage. Ny kunnskap om fosterets fysiologi vil føre til mer målrettet forebygging og behandling, sier Ebbing.
