En syrisk flykningleir på grensen til Tyrkia.

Skal redde det arameiske språket

Publisert

UiB-forsker har fått lederansvaret for et Erasmus-prosjekt som skal bidra til å redde det arameiske turoyo-språket fra utryddelse. Arameisk har en spesiell posisjon blant kristne, som det språket Jesus skal ha talt. Situasjonen for de arameisktalende kristne i Midt-Østen har fått en skremmende aktualitet.

IS (Islamsk Stat) rapporteres å gi kristne valget mellom å konvertere, eller dø. I siste nummer av det anerkjente tidsskriftet Foreign Affairs advares det mot at IS-styrkenes frammarsj i kjerneområdene for arameiske kristne. Dette kan være slutten på det arameiske språket, advares det. Det er anslått at 200 000 kristne er på flukt foran IS-hæren i nordlige deler av Irak. De få gjenværende byene i nord-Syria med arameisk populasjon, har blitt angrepet.

UiB-ledet språkredning
Prosjektet som skal bidra til å redde det utrydningstruede språket blir koordinert fra Institutt for fremmedspråk. Prosjektleder er professor Thabo Talay. Han er selv turoyo-talende, og befinner seg for tiden på ferie i Tyrkia, og er ikke tilgjengelig for kommentar.

Erasmus-programmet for strategisk forskingssamarbeid har gitt UiB og partnere Cambridge University, Freie Universität Berlin og Universität Leipzig tildeling for å bidra til å redde det arameiske språket. Det dreier seg om den muntlige arvtakerer – turoyo – til det ur-arameiske språket.

Det er omkring 250 000 mennesker igjen i verden som snakker den arameiske dialekten, ifølge Arve Kjell Uthaug, kontorsjef ved Institutt for fremmedspråk, som er godt kjent med prosjektet.

Frykter gjentakelse av folkemord
Språkforsker Geoffrey Khan ved University of Cambridge er en av samarbeidspartnere til UiB. Han uttaler til Foreign Affairs at tragedien under oppseiling minner om opptakten til folkemordet i Tyrkia under Første verdenskrig.

Khans språkkartlegging har samlet data om 130 ulike dialekter innenfor det arameiske språk. Om språkbærerne overlever, og ender opp i flykningsleire eller blander seg med diasporaen i Vesten, frykter forskeren av språket deres vil forsvinne.

Kjerneområdet for arameisk-talende ligger i dagens sør-østlige Tyrkia, områder i Nord-Syria og i nordlige Irak.

Arameere en lang forfølgelsestradisjon. En gang var arameisk lingua franca i Midt-Østen. Det finnes 3000 år med skriftlige vitnesbyrd på dette språket. Tilbakegangen  begynte med arabernes erobringer på 600-tallet. Turoyo-snakkende arameere var også mål for folkemordet i 1915.

Nettbasert språkopplæring
Arameere har en stor diaspora. Det finnes mange fra denne minoriteten i land som Tyskland, Belgia og Nederland. Det kom en relativt stor gruppe arameere til Sverige som flykninger på 1970-tallet, ifølge Uthaug. Derfor får forskerne ansvaret for å lage en nettbasert språkopplæring, rettet mot den betydelige, europeiske diasporaen.

Arameere er tradisjonelt kristne, tilhørende den syrisk-ortodokse kirken. Det UiB-ledede prosjektet samarbeider også med St. Efrems kloster i Nederland. Skriftlig, normert arameisk er begrenset til det eldgamle, liturgiske språket som ikke snakkes lenger. Det finnes mange muntlige dialekter i bruk i dag. Normering av et moderne skriftspråk blir en viktig oppgave for lingvistene.

Kurset vil bli tilbudt på engelsk, tysk, nederlandsk og på svensk. Tildelingen fra Erasmus-programmet er på 450 000 Euro.

I kjerneområdet for turoyo-talende  i Tyrkia er det kanskje ikke mer enn 3000 språkbærere igjen, ifølge Uthaug. 

Professor Shabo Talay leder prosjektet.
Powered by Labrador CMS