Høsten 2014 kom Rowan Sebastian Rossabø til verden. Han har, som stadig flere norske barn, to mødre. I 2013 ble det født 125 barn i lesbiske partnerskap i Norge. Tilbake til 2005 var tallet bare 27.
– Vi kjenner etter hvert mange lesbiske par som har fått barn. Det er et valg man nå kan ta. Jeg er også overrasket over hvor mange unge par som velger det, sier Birgitte Rossabø.
Hun er medmor til Rowan. I 2009 kom «Forskrift om fastsetjing av morskap».
– Det har nok hatt mye å si, sier Yael Harlap.
Hun er biologisk mor, og har en smilende Rowan på fanget. I august skal hun tilbake i jobben som førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved UiB. Da skal mamma B – B for Birgitte – ha permisjon.
Følte seg inkludert
Bente Dahl er jordmor og førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fredag disputerer hun med avhandlingen «Queer challenges in maternity care. A qualitative study about lesbian couples’ experiences». Hun er knyttet til Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Avhandlingen bygger på masteroppgaven hennes fra 2006. Da intervjuet hun seks lesbiske par. Nå har hun gjennomført tre kvalitative studier: En der hun har intervjuet jordmødre, en der hun har intervjuet medmødre og en meta-etnografi som ser på 13 studier av lesbiske par i Europa.
– En av medmødrene jeg intervjuet, hadde blitt medmor for første gang for noen år siden. Hun beskrev opplevelsen som mye bedre denne gangen. Ofte er det detaljene som avgjør. Får medmor blikkontakt med jordmor? Bruker jordmor ord som «dere»? Hvem henvender barnepleierne eller helsesøster seg til? En av informantene fortalte at mens konen ble hjulpet i dusjen, tok barnepleieren med seg medmor og ga opplæring i hvordan stelle og kle på babyen. For medmor var det kjempeviktig at hun fikk denne anledningen til å være alene med barnet, forteller Dahl.
– Vi skulle egentlig ha hjemmefødsel, men da fødselen dro ut i tid, reiste vi på sykehuset. Jordmor, som skulle være med på fødselen hjemme, ledet oss da til en jordmor hun mente ville være bra for oss. Jeg følte meg inkludert på en helt grei måte. Men på slutten er det jo den som føder som er i fokus uansett, sier Rossabø.
Paret hadde også med en fødselshjelper, eller såkalt doula, under fødselen.
Papirkrøll
Selv om både medmødre og jordmødre i hovedsak forteller om positive opplevelser i Dahls forskningsprosjekt, er det noen ting som er mer utfordrende når det er to kvinner som skal bli foreldre. Den ene tingen er helsekortet som alle kvinner må fylle ut når de venter barn. Der skal det stå opplysninger om mor – og opplysninger om far. Dette vil bli endret når det kommer nytt helsekort. Det er også en annen type papirarbeid i etterkant av fødsel.
– Mange lesbiske par har beskrevet ufordringer knyttet til dokumentasjon i forbindelse med fødsel. Det meste handler om å gi plass for medmor, sier Dahl.
Det opplevde Harlap og Rossabø. De valgte åpen sæddonor, og alt skal da i utgangspunktet være greit. Men da fødselskortet ble fylt ut, kom ikke Rossabøs navn med. Det førte igjen til at da Harlap skulle fylle ut det elektroniske skjemaet hos folkeregisteret, fikk hun ikke registrert sønnens navn. Han deler etternavn med medmor, og det er så sjeldent at de som har det må gi tillatelse.
– Dette førte til at jeg stod på et offentlig kontor med en ti dager gammel baby for å få ordnet opp i dette. Akkurat dette papirarbeidet føltes litt diskriminerende. Ikke fordi noen gjorde noe galt med vitende og vilje, men fordi det ikke var tilrettelagt, sier Harlap.
Vil ikke være nysgjerrig
– Jeg har også fått historier der jordmor har kommet inn på fødestua, og klappet en av personene, som satt med ryggen til, på skulderen og sagt «hei far». Men det var ingen mann som satt der. Dette skapte en litt ubehagelig situasjon, sier Dahl.
Jordmødrene hun intervjuet, meldte seg frivillig til å være med i forskningsprosjektet. De ble rekruttert på ulike måter.
– De som ikke var positive til lesbiske par, ville neppe meldt seg, men det ville styrket studien om de var med. Men flere av jordmødrene jeg møtte, fortalte om kolleger de visste at ikke var like positive som dem selv, sier Dahl.
På større sykehus blir dette noen ganger håndtert ved at man ikke lar en jordmor som er negativ til lesbiske par ha omsorg for dem i fødsel.
– Jordmødre har aldri tatt noen debatt om reservasjonsrett, slik legene har, sier Dahl.
Da Dahl skrev masteroppgaven i sykepleievitenskap, fant hun at noen av parene følte at helsepersonellet ble altfor opptatt av deres seksuelle legning og at spørsmålene ble ufine. Nå viser forskningen hennes at i mange møter mellom jordmor og de lesbiske parene er hvordan barnet ble til et tema. Men jordmødrene beskriver at de vil unngå å virke nysgjerrige.
Rossabø sier at jordmoren paret møtte før fødselen var interessert i dem som par.
– Vi opplevde at hun var interessert i hvem vi var, og vi snakket blant annet om hjemmefødsel. Hun var inkluderende og hadde mye blikkontakt med meg også, sier Rossabø.
– Det er mulig at hun spurte om hvordan Rowan ble til, men hun spurte ikke på en påtrengende måte. Vi er også ganske åpne, sier Harlap.
– Seksualitet ikke selvsagt tema
– Er det forskjell på å ha to kvinner på fødestuen og å ha en kvinne og en mann der?
– Noen av jordmødrene opplever at det på sett og vis er enklere å ha to kvinner der. Det handler om hvilket språk man bruker, og om erfaringer med kvinnekroppen. Noen av dem sier at de må trygge far på en annen måte enn de må trygge medmor, sier Dahl.
– En av jordmødrene jeg intervjuet sa det så fint: Mens mannen leser bok, så leser medmor sin kvinne.
En av konklusjonene hennes er at kunnskap om seksualitet og seksuell orientering bør inkluderes i fødselsomsorgen, spesielt i utdanning av jordmødre.
– Seksualitet er ikke et så selvsagt tema for jordmødre som man skulle tro. Vi kan se av studier, og dette er nye studier, at jordmødre av og til opplever nærheten mellom to kvinner som utfordrende. Det kan føre til at medmor ikke får ta den samme plassen som far får, sier Dahl.
