Det var norsk-russiske Tatjana Dahle som koblet UiB med den russiske stiftelsen som donerte bysten av Gagarin. Her sammen med representanten fra stiftelsen, Olga Sarkisova (t.h).

Gagarin vender tilbake til Bergen

Publisert

Jurij Gagarin er kommet tilbake til Bergen etter mer enn 50 år – denne gangen i bronse. Avdukingen av bysten samlet mye presseoppbud, publikum, og den russiske ambassaden. Men det var denne damen som satte det hele i gang.

I dag ble bysten av det første mennesket i rommet – Jurij Gagarin – avduket på parkeringsplassen mellom Geofysisk institutt og Birkelandsenteret.

Plasseringen er bevisst, ikke minst siden Gagarin besøkte instituttet i 1964.

Det er stiftelsen Dialogue of Cultures- United World som har påkostet bysten.

Russisk stiftelse
Det var NGO-en selv som sendte en henvendelse til Geofysisk institutt med tilbud om å donere bysten av Gagarin. Stiftelsen visste om Gagarins Bergensbesøk i 1964, og mente det ville være en fin anledning å avdekke monumentet i anledning 55-årsdagens for romferden.

«Vi har stor tro på at slike tiltak framhever kultursamarbeid og bidrar til utviklingen av et langvarig gjensidig forhold mellom Russland og Norge», skriver stiftelsen i brevet til instituttet.

Damen bak det hele
Men den som egentlig fikk i stand dette, er norsk-russiske Tatjana Dahle.

— Jeg er veldig, veldig glad i dag, sier hun. — Nå har Gagarin kommet tilbake til Bergen i bronse, etter 52 år.

Dahle kom over historien om da Gagarin kom til Bergen og universitetet. Raskt koblet hun det historiske besøket med stiftelsen som deler ut byster. Den russiske NGO-en tok forslaget videre til UiB.

Russland sliter med det internasjonale ryktet, og Norge er del av de internasjonale sanksjonene mot landet. Dahle mener at Jurij Gagarin slikt sett er en god ambassadør for Russland. For henne handler det om historie, vitenskap og kultur.

Gagarin oppleves som en helt og relativ apolitisk skikkelse, på siden av Den kalde krigen og politisk ideologi. Han døde under en testflygning i mars 1968, og hans aske ligger begravet ved Den røde plass i Moskva.

Ukjent stiftelse
— Vi hadde ikke hørt om dette fondet før, sier fakultetsdirektør Elisabeth Muller Lysebo. — Vi oppfatter det som seriøst.

Tilbudet fra den russiske stiftelsen kom før jul i fjor. Instituttet koblet først på en av sine egne, russiske forskere for å finne ut hva dette var. Også UiB sentralt har gjort sonderinger om hva stiftelsen driver med.

Eksentrisk grunnlegger
Stiftelsen har vært i virksomhet i ti-elleve år og har delt ut 20 Gagarin-byster og -statuer til flere land. Én er plassert ved NASAs gamle hovedkvarter i Houston, Texas, og én annen  finnes i London, hvor kosmonauten en gang fór forbi.

Mannen bak donasjonen av bysten er grunnlegger og leder av stiftelsen, Ruslan Bajramov (47). Han er leder og grunnlegger for en ideell organisasjon som kaller seg «Dialogue of Cultures - United World». Bajramov forteller i et lengre intervju i den russiske avisen Kommersant om hvordan han ble forretningsmann og filantrop. Han vokste opp i en beskjeden landsby i den daværende sovjetrepublikken Aserbajdzjan. Moren var russisk, og faren azeri.

Bajramov er en «self made man». Han kommer fra enkle kår, flyttet i likhet med mange andre fra de sovjetiske republikkene, til Moskva. I 1992, ett år etter Sovjetunionens oppløsning, la han grunnlaget for sin millionformue i et lite kiosktelt i millionbyen. Ett telt ble med tiden til flere telt.  Selv om 90-tallet i Russland var kaotisk, klarte Bajramov inn på 2000-tallet å etablere både et kjøpesenter og en kjede med restauranter.

Han fører et strengt kostholdsregime uten kjøtt. I intervjuet påstår forretningsmannen at han etter 36 dagers faste kan høre andre menneskers tanker. Under en pilegrimsreise til Tibet, nådde Bajramov en ny erkjennelse. Han trengte ikke velge mellom å være azeri eller russer. Som begge deler, fant han inspirasjon til å etablerte et kultursenter vest for Moskva.  Etnomir-parken utgjør en betydelig del av stiftelsens virksomhet. «Etnomir»  er på 140 hektar med et etnografisk museum og bygninger i historisk, russisk stil. Her finner man underholdning for hele familien, med restauranter og «etniske» hoteller. Den befinner seg i regionen Kaluga i det vestlige Russland.

Slavisk enhet
Postdoktor og Russland-kjenner Jardar Østbø ved UiO forsker på nye, politiske grupperinger og -ideologier i dagens Russland. Stiftelsen er relativt ukjent i Vesten, og det finnes lite informasjon.

Han mener organisasjonen ser ut til å «målbære et budskap om en slags ´enhet i mangfold´, at vi alle er først og fremst verdensborgere.«

Byster og statuer av kosmonauten Gagarin er en gjenganger i virksomheten til den russiske stiftelsen, men den har også donert statuer av så forskjellige skikkelser som baron von Münchausen og Konfucius. Ifølge egne nettsider, inkluderer stiftelsens partnere blant andre to universiteter i Moskva, UNESCO og Europarådet.

— Samtidig samarbeider organisasjonen med blant annet russisk UD og det russiske kulturdepartementet, og måten den fremstiller flerkulturalitet og kulturdialog på, harmonerer med det offisielle synet. Dette er for eksempel særlig markert når det gjelder forholdet mellom Russland, Ukraina og Hviterussland, som fremstilles som «slavisk enhet», ifølge Østbø.

Jurij Gagarin-bysten på UiB

Lengde: 400 mm

Bredde: 580 mm

Høyde: 560 mm

Vekt: 50 kg

Material: Bronse 565

Skulptør: Aleskej Leonov

Powered by Labrador CMS