Studentene krever modernisering av undervisningen ved teknologisering. Men la oss ikke forkaste den gode forelesningen som anerkjent undervisningsform.
Jeg felte en tåre på forelesningens vegne da jeg leste oppslaget i BT (14.9.2010) om studentenes krav til modernisering av undervisningen. Ikke det at jeg ikke ser behov for modernisering av undervisningen. Tvert i mot, - det er et stort og stadig behov for fornyelse og innovasjon i undervisningen; - uten tvil den sterkeste lærdommen jeg tok med meg fra fire og et halvt år som visedekan for undervisning ved MatNat. Det er også den viktigste grunnen til at jeg er en sterk tilhenger av at det etableres Sentre for fremragende utdanning som fagmiljøer innen alle typer høyere utdanning kan konkurrere om.
Men oppslaget har en tydelig adresse mot den klassiske forelesningen som årsaken til at dagens undervisning ikke er god nok og ikke moderne nok. Om det ikke eksplistt står slik BT-artikkelen, er Studentparlamentets postkort ikke til å ta feil av.
Underviserne må ta i bruk ny teknologi, er mantraet. Podcast og PC. Jovisst, vi har fått mange nye og spennende teknologier som vi kan bruke i undervisningen. Vi har fått “clickere” som gjør det mulig å få momentan tilbakemelding fra hele auditoriet. Genialt. Mange kurs har utviklet seg mye gjennom bruk av nettbaserte verktøy og portaler. Kark og MiSide er flotte eksempler på det. Video og animasjoner kan nå vises med imponerende kvalitet. Og UiB må ligge godt foran her. Ingen tvil om det.
Men jeg tviler sterkt på om det er bruk av ny teknologi som er det avgjørende for at en forelesning skal være bra. Jeg mener å vite at flere av UiBs beste og mest ettertraktede forelesere hører til de minst teknologiske.
Hva er så hemmeligheten til disse fremragende foreleserne? Ikke godt å si. Men jeg tipper at blant viktige faktorer er at: i) de er faglig dyktige og vet hva de snakker om; ii) de har et budskap på hjertet, og god innsikt i hva fra sitt fag som må formidles; iii) at de tar med seg forskeren i seg inn i auditoriet; iv) at de kjenner sitt publikum og har en idé om hva studentene vil ha glede og utbytte av å høre; v) at de skaper dialog med studentene; og v) de har engasjement og viser kjærlighet til sitt fag. Og jeg er rimelig sikker på at disse foreleserne ikke trenger så mye moderne teknologi for å trollbinde sitt auditorium, uke etter uke, et helt semester gjennom, - med gode resultater. Jeg utfordrer med dette UiBs fremragende forelesere til å dele sine hemmeligheter med oss - kanskje utdanningsavdelingen kunne lage et egnet forum for dette.
“Men det hjelper så lite siden det er de færreste forunt å ha slike forelesergaver”, sies det da. Slike forelesningsferdigheter kan ikke kjøpes på boks, og det er kanskje begrenset hva vi får ut av en ukes pedagogikkurs. Men å snike seg inn på bakerste benk når Frank Aarebrot foredrar eller på Amir Hashemi sine matteforelesninger ville kanskje ikke være så dumt.
I fjor ble det heftig diskutert om UiB skulle investere i å få tatt opp forelesningene på video for publisering på nett. For det gjør MIT (Massachusetts institute of Technology), Yale og de andre store universitetene i USA og andre steder. Men hva er det MIT gjør? Jo, de legger ut sine gamle forelesninger. “To study at MIT, you have to be here” heter det. Og på MIT vet de uendelig godt hvor viktige de gode forelesningene er. For dem er podcastene vel så mye reklame og profilering, som pedagogikk.
Så - ja takk, begge deler - ny teknologi og den gode gammeldagse forelesningen. Moderniseringen som studentene etterlyser ligger kanskje vel så mye på andre aspekter av utdanningen. Hvordan fagenes tema settes sammen; hvordan moderne forskning knyttes til både nye og gamle tema; hvordan faget settes i forsknings- og samfunnsaktuelle perspektiv. Alt dette og mer til kan gjøres med både gammel og ny teknologi. Jeg er redd for at vi lurer oss selv, både undervisere og studenter, dersom vi tror at vi kan få til den innovasjon som høyere utdanning trenger bare gjennom teknologisering av undervisningen. Men la oss selvsagt lete etter ny teknologi som kan styrke læring gjennom forelesning og andre undervisningsformer.
Så la oss samles om å gjenreise den gode forelesningen som en anerkjent undervisningsform.