På Høyden publiserte 19. april noen kritiske spørsmål til vår valgplattform forfattet av dekan Jarle Eid, professor Åsa Hammar og førsteamanuensis Helene Marie Kjærgård Eide. Vi takker for denne muligheten til å få utdypet vår visjon om hvordan vi vil gjøre fakultetet bedre.
Det har vært gjort mye viktig endrings- og utviklingsarbeid ved psykologisk fakultet i Eids to dekanperioder, og enkelte av oss har også hatt gleden av å ta del i dette. Studieplanprosjektet har gitt betydelige gevinster. Det har vært gledelig at det mot slutten av Eids andre dekanperiode har vært mulig å gå til tilsetting i flere faste stillinger, etter lang tids utlysningstørke. Eid har gjort en solid innsats på flere felt. Det er imidlertid rom for forbedringer på felt hvor vi mener at et nytt dekanat har mer å tilby.
Vi har i en årrekke engasjert oss i ulike deler av fakultetet og erfart hvordan ledelse påvirker bunnlinjen i organisasjonen. Et nyvalg av Eid vil innebære at nåværende dekan vil sitte i 11 år. Vi tror at det er viktig å få ny ledelse som kjenner organisasjonen nedenfra.
Når vi fremhever områdene åpenhet, dialog, involvering og rom for kritisk refleksjon så er det fordi vi hører fra mange av fakultetets ansatte og studenter at her er noe som både kan og bør gjøres bedre. Tillit og kommunikasjon mellom fakultetsledelsen og fakultets ansatte og studenter har et forbedringspotensial, noe også arbeidsmiljøundersøkelsen ved UiB, ARK, viste for de ansattes del. Vi ønsker å utøve en lederstil hvor ansatte og studenter opplever at det er større romslighet, takhøyde og åpenhet for et mangfold av syn, deriblant også kritiske motforestillinger.
Vi vil styrke psykologisk fakultet som et breddefakultet. Vi har forgreninger inn mot både helsefag, samfunnsfag, humaniora og naturvitenskap. Det å ha et mangfold, og å kunne være møtepunkt og smeltedigel er en stor ressurs for vårt fagmiljø. Tverrfaglig samarbeid om både forskning, innovasjon og utdanning er satsningsområde som vi brenner for.
Helsecampus Årstadvollen (HCÅ) har vært et omdiskutert tema på fakultetet det siste året, og flere av oss har hatt kritiske påpekninger til både foreslåtte løsninger, og måten den sittende fakultetsledelse har drevet prosessen på. En kritisk blikk inn mot HCÅ-prosessen står ikke i motsetning til å arbeide for de beste løsninger både for de enkelte fagenes vekstvilkår, og felles engasjement på tvers av fag og virksomheter. Tvert imot. Vi ønsker å arbeide strategisk og målrettet for å få til godt samarbeid med både andre helsefag, spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste om utdanning, forskning og innovasjon. Vi vil forholde oss til vedtak som er gjort, og arbeide videre med HCÅ på en måte som i større grad involverer alle grupper av ansatte på en konstruktiv måte som både ivaretar faglig egenart, samarbeid og utvikling.
Som vi påpeker i vår valgplattform, så vil vi ta konsekvensen av at både psykologisk, pedagogisk og folkehelsevitenskapelig fagkunnskap er sterkt etterspurt i samfunnet vårt. Alle 16 studieprogram skal ivaretas slik at de hver på sin måte skal bidra til å utdanne personer med høy kompetanse for viktige oppgaver i velferdsstaten. Vi registrerer at vi har studieprogram hvor studentene har gitt klare tilbakemeldinger på blant annet NOKUTs studentbarometer i flere omganger om at det trengs forbedringer. Vi ønsker å kunne følge dette opp i tett dialog med studentene. I likhet med Eid og hans team har vi klar ambisjon om å bygge ut bachelorprogrammet i spesialpedagogikk, etablere femårig integrert logopedi-program og satse solid inn mot lektorutdanningen. Vi vil arbeide for bedre forskning, utdanning, formidling og innovasjon på en måte hvor vi involverer oss i samfunnets behov, og lar samfunnet få slippe inn til oss.
På grunn av en glipp var det falt ut av vårt forrige innlegg at vi ønsker å utnevne Per-Einar Binder til visedekan for psykologutdanning når han har avsluttet sin forskningstermin. En ordning med to undervisningsdekaner er et grep som styrker breddefakultetet. En visedekan kan konsentrere seg om det instituttovergripende og svært undervisningsintensive profesjonsprogrammet, mens den den andre visedekanen da får bedre mulighet til å ivareta de øvrige undervisningsprogrammene ved fakultetet. Vi har alle vår faglige bakgrunn som psykologer, dog med ulike profiler og brede tverrfaglige nettverk. Vi har erfaring med undervisning og sensurering på flere av de andre studieprogrammene på fakultetet, og et stort engasjement inn mot bredden av våre studieprogram: Det er viktig for oss å gå inn i tett dialog med alle faggrupper.
Nettopp for å styrke mulighet for involvering og forankring i det faglige nivået, så ønsker vi sterkere institutt ved fakultetet. En slik delegering innebærer at fakultetsnivået og instituttnivået må knyttes sterkere sammen enn i dag. På instituttene opplever nå mange at avstanden til fakultet er for stor, og at kommunikasjonen selv omkring daglige arbeidsoppgaver og små avgjørelser ofte er tungvint. Som del av det å sikre åpne og demokratiske prosesser også i fremtiden, ønsker vi valgte instituttledere. Dette kan sikre at instituttlederen gjennom valgordningen har et tillitsvotum fra de ansatte som han eller hun blir satt til å lede.
En instituttleder skal brenne for sitt fag og kunne fasilitere det beste i høyt kompetente, involverte og selvstendige ansatte. Vi har sterke vitenskapelige ansatte ved instituttene som kjenner virksomheten og faget sitt inngående, og hvor instituttets ansatte får bli deltakende i strategi og utvikling ved selv å velge leder.
Vi er et dekanteam som både vil skape kontinuitet i de svært viktige utviklingsprosessene som allerede foregår i våre fagmiljøer, og bidra med fornyelse, nytekning og en ny giv på Psykologisk fakultet. Vi ser frem til videre debatt med team Eid når vi møtes i tiden fremover, og gleder oss til å få møte ansatte og studenter og få drøfte enda mer med dem om hvordan vi kan skape et bedre Psykologisk fakultet.
