Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Vi reagerte med sorg da vi fikk vite at Kathrine Kloppen gikk bort den 12. august. Samtidig som vi strever med å ta innover oss tapet ønsker vi å hedre hennes minne, og å gi uttrykk for vår takknemlighet for det hun fikk gjennomført og den hun var for oss.
Kathrine har satt dype spor etter seg hos oss. Helt fra hun for 20 år siden var med på etableringen av daværende Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP Vest) i Bergen som administrativ leder, og frem til hennes tilknytning til det nåværende Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) som PhD student.
Betydningen Kathrine hadde for RBUP Vest kan ikke overdrives. Som relativt nyutdannet siviløkonom tiltrådde hun stillingen som administrativ leder i 1997, like etter at senteret ble etablert. Hun var helt avgjørende for at senteret fant sin plass i Universitetsstrukturen og i samspill med fagmiljøene, sykehuseiere og oppdragsgiverne. RBUP Vest ble etablert som del av opptrappingsplanen for psykiatri på 1990-tallet, med formål om å styrke kunnskapen om barn og unges psykiske helse og kompetansen innen barne- og ungdomspsykiatrien. Senere ble senterets mandat utvidet til å gjelde det psykiske helsearbeidet i kommunene. Å få senteret til å fungere innenfor denne konteksten innebar betydelige administrative utfordringer.
Alle som jobbet med Kathrine merket at hun ikke bare var en siviløkonom med stor arbeidskapasitet og systematisk tenkning, men at hun også var en kreativ, nysgjerrig leder med omsorg for sine medarbeidere. Spekteret av arbeidsoppgaver hun påtok seg illustrerer også dette. Hun var systematisk i utviklingen av administrative rutiner og kreativ når hun bidro til utformingen av logoen for senteret, utsmykning og sammensetning av fargepaletten da vi flyttet inn i nye lokaler. Mest av alt var hun var opptatt av at alle deler av senterets virksomhet skulle spille sammen. For henne var ikke det faglige arbeidet ved senteret noe hun bare skulle administrere, men noe hun var genuint opptatt av å være med på utviklingen av. Hennes holdning var med på å skape identitet og tilhørighet blant oss som jobbet der.
I 2005 tok karrieren en ny kurs, med mastergrad i helsefag, prosjektarbeid og doktorgradsprosjekt om barn som er utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Gjennom dette arbeidet fikk hun også en ny relasjon til senteret vårt. Kathrine ble en offentlig stemme for utsatte barn og unge. Hennes foredrag og kronikker ble lagt merke til, og mange har kommentert klarsynet og innsikten de var skrevet med. Hun hadde også fått kontakt med internasjonale samarbeidspartnere. Hun var klar til å ta fatt på siste del av doktorgradsavhandlingen, et arbeid hun jobbet med ved siden av en fulltidsjobb som administrasjonsleder ved Institutt for økonomi ved UiB
Når vi tenker på Kathrine minnes vi smilet og latteren hennes og de treffende og -av og til- litt freidige kommentarene. Hun har satt dype spor etter seg, både gjennom det hun gjorde og gjennom den oppmerksomheten og omsorgen hun viste alle som var rundt henne.
Våre varmeste tanker går til familien, spesielt Ida og Marie - Kathrines døtre - som hun var så enormt stolt av og glad i. Vi lyser fred over Kathrines minne.
Hilsen
Kollegaer og venner ved RKBU Vest, Uni Research Helse