«Jeg kan ikke huske i mine år som hans vit.ass noensinne egentlig å ha sett hans pult. Den var nemlig fullstendig dekket med bunker av papirer og bøker bortsett fra en ørliten skriveflate på A4».
Dette skrev Frank Aarebrot i en epost til eiendomsavdelingen i 2014.
Flyttet pult - med innhold
Men historien om Stein Rokkans gamle skrivebord begynner ikke der. Den begynner selvsagt lenge før, da Rokkan selv faktisk brukte skrivebordet. Men etter at han døde, havnet skrivebordet på et lager. Kulturminneansvarlig Åse Tveitnes oppdaget det da hun var på tokt på Nygårdshøyden for å se på en gammel lampe.
– Det er jo slikt jeg driver med, tar vare på ting, humrer hun.
Men i tillegg til lampen fikk hun altså vite at Stein Rokkans gamle skrivebord var lagret. Den gamle pulten er ikke akkurat ergonomisk korrekt utformet, men Tveitnes fikk tatt den med seg, og lagret den hos eiendomsavdelingen.
Så, i 2014, skulle det legges parkett i trapperommet i Christies gate 17. Amela Defterdarevic, som er prosjektleder for interiør hos eiendomsavdelingen, fikk oppdraget. Hun tok kontakt med Aarebrot, som i eposten beskriver hvordan Rokkan nektet at innholdet på skrivebordet skulle pakkes ned da han var på flyttefot fra CMI til UiB. For selv om Rokkan innrømte at ja, pulten var veldig rotete, så var det hans rot, og han visste hva som var der.
– Vi måtte pakke skrivebordsplaten med innhold inn i plast for deretter å fysisk skru den løs fra resten av pulten. Så fraktet vi den forsiktig til UiB. Der skrudde vi av skriveflaten på den nye pulten og skrudde på Rokkans skriveflate med innpakket innhold, skrev Aarebrot.
Videre skriver han at «min kjære venn og idol Stein Rokkan var ikke en «clean desk man». (Jeg har også på dette området prøvd å leve opp til hans ideal)».
Skal forelese fra skrivebordet
Det er viktig å ikke gi inntrykk av at Rokkan hadde en ryddig pult, skrev Aarebrot til Defterdarevic. Men prosjektet i trapperommet ble ikke helt som tenkt, og pulten har derfor igjen blitt lagret – hos eiendomsavdelingen. Helt til nå.
Fredag kan de som får plass i aulaen under årets Aarebrotforelesning få se den, og den er ikke ryddig. Når Bernt Hagtvedt skal snakke i 200 minutter om fascismens historie skjer det foran og ved det gamle skrivebordet. Rektor og andre celebre gjester får plass i en sofagruppe av typen man kunne finne i mange norske hjem for en par-tre tiår siden.
Og så er spørsmålet hva som skjer videre.
– Pulten havnet nok hos oss igjen. Men jeg synes det er flott at den kan bli brukt, den forteller en historie, sier Tveitnes.
– Så kan vi sikkert finne frem skrivebordet en gang i året, og ha en dugnad for å få frem stadig mer tidsriktig faglig materiale å plassere på toppen.
