Etter press fra studenter, universitetsledelse og folkevalgte ba statsråd Tora Aasland ved Kunnskapsdepartementet (KD) nylig Justisdepartementet om å foreta en ny vurdering av forholdet mellom Offentlighetsloven og Personopplysningsloven, skriver Aftenposten.
Anmodningen er et forsøk på å forhindre at personopplysninger om studenter skal kunne utleveres til kommersielle formål. Dette har allerede fått konsekvenser ved Universitetet i Bergen.
Avslag
Senest den 7. februar ba det private rekrutteringsfirmaet Rekruttering AS UiB om å utlevere klasselister fra andre studier enn jus, som universitetet hadde utlevert tidligere. Innsynsbegjæringen ble avslått med henvisning til Aaslands fremstøt.
– Vi avventer Kunnskapsdepartementets nærmere avklaring etter deres kontakt med Justisdepartementet, sier rektor Sigmund Grønmo.
Uaktuelt
Rekruttering AS har imidlertid klaget avslaget videre til departementet.
– Det blir neppe aktuelt å levere ut flere lister, sier Grønmo.
UiB fikk først innsynskrav fra rekrutteringsfirmaet i desember 2011. Kravet endte med at universitetet leverte fra seg en liste med alle uteksaminerte jusstudenter fra 1980 og fremover, i alt 4.600 studenter.
– UiB har ikke utlevert andre studentlister enn juslistene, sier Grønmo.
Rekruttering AS
Den aktuelle konflikten mellom personvernet og retten til offentlig innsyn oppsto da Rekruttering AS ba rundt 20 norske læresteder om å levere fra seg klasselister i fjor. Planen er at firmaet skal bruke listene til å bygge opp en database med mellom 75.000 og 100.000 tidligere studenter. Denne skal brukes til å finne riktig person til riktig jobb, ifølge Kjell F. Klynderud som er daglig leder for rekrutteringsfirmaet.
NTNU fikk den første innsynsbegjæringen fra firmaet våren 2011. Universitetet nektet først å levere ut listene. Men da firmaet klaget saken inn til KD fikk de medhold med henvisning til Offentlighetsloven. NTNU måtte dermed levere fra seg lister med opplysninger fra 15.000 studenter. Disse inneholdt navn, adresser og telefonnummer.
Reaksjoner
Pålegget fra KD førte også til at UiB og UiS valgte å levere ut lister til ulike rekrutteringsfirma. UiO nektet imidlertid å levere fra seg informasjon om sine 55.000 studenter, med henvisning til personvernet.
Utleveringene førte til kraftige reaksjoner fra studenter, universitetsledelse og politikere som mente at studentenes personvern ble krenket.
