Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Når statsbudsjettet legges fram mandag 7. oktober av finansminister Siv Jensen, frykter lederne på universiteter og høgskoler at et blir et nytt år der de blir pålagt et flatt effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt.
Dette kuttet har årlig vært på mellom 0,5 og 0,8 prosent for hele statlig sektor de siste fem årene. For universitets- og høgskolesektoren vil dette utgjøre totalt sett drøyt 1,25 milliarder kroner akkumulert totalt sett, hvis kuttet videreføres også i statsbudsjettet for 2020. Det viser tall fra Forskerforbundet og anslag Khrono har gjort.
Siden kuttet er flatt og prosentvis er det de største universitetene som har hatt de største kuttene, men alle melder om store utfordringer hvis kuttet nå videreføres for sjette år på rad. Første år med dette kuttet var i 2015.
— Universitetet i Bergen har kuttet omlag 20 millioner kroner i året, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.
Han regner med at det vil komme et krav om effektiviseringskutt også i det forslaget til statsbudsjett som blir presentert mandag.
— Fordelen for denne sektoren er at vi på tross av kuttet har hatt en realvekst i budsjettene. Men samtidig legger kuttet begrensninger på nye satsningsområder, sier Bernstrøm.
Han sier at ved UiB må alle enheter kutte.
Kjell Bernstrøm
— Vi har gjort mye arbeid med digitalisering, og begynner å se virkningen av dette nå. Veksten i administrative stillinger har flatet ut, sier han.
Flere av lederne i sektoren roper nå varsku. Både Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og Berit Rokne, som er rektor ved Høgskulen på Vestlandet, peker på kostnader knyttet til å bygge en ny organisasjon.
— Effektiviseringskuttet skjer gjennom ostehøvelprinsippet, sier Aasen til Khrono.
I årets valgkamp kom det mange lekkasjer fra årets statsbudsjett: Det blir blant annet penger til Ocean Space Centre ved NTNU, det blir start for nytt vikingtidsmuseum i Oslo og penger til campusutvikling i Trondheim. Derfor tror Kjell Bernstrøm på et kurant og greit budsjett mandag — uten flere store nyheter. I fjor fikk UiB vel 3,6 milliarder kroner over statsbudsjettet. Bernstrøm bommet med en million kroner da han regnet på sine forventninger den gang.
— Mye av økonomien til denne sektoren er regulert gjennom økonomimodellen. Så med mindre regjeringen foreslår å endre denne, regner jeg med at det ikke blir så store endringer, sier Bernstrøm.