Internrevisjonen har undersøkt hvordan Universitetet i Bergen bruker eiendomsselskaper i forvaltningen av bygg og eiendommer. Det er PricewaterhouseCoopers (PWC) som har stått for revisjonen.
Universitetene har ikke lov til å ta opp lån, men de har fullmakter fra Kunnskapsdepartementet til å etablere selskaper av «faglig interesse». Dette har UiB brukt til å opprette flere eiendomsselskap. Disse selskapene, som i helhet eies eller kontrolleres av UiB (se faktaboks), har tatt opp lån for å finansiere kjøp av eiendom. Ved årsskiftet hadde selskapene en samlet gjeld på 758 millioner kroner, ifølge regnskapene.
Disse eiendommene leies ut til UiB med kontrakter som i praksis ikke kan sies opp.Som betingelse for lånene stiller nemlig bankene krav om sikkerhet. Dette har vært langsiktige leieavtaler mellom selskapene og UiB.
Så lenge det er lån på eiendommene kan UiB ikke si opp leieavtalene uten å samtidig ta over det økonomiske ansvaret for lånene. Når lånet er nedbetalt kan UiB overta eiendommene gratis.
Omgåelse
Denne konstruksjonen har ifølge revisjonsrapporten gitt UiB muligheter til å skaffe nye arealer langt raskere enn det som ville ha vært tilfellet om finansieringen skulle ha kommet over statsbudsjettet. Samtidig har UiB pådratt seg langsiktige økonomiske forpliktelser gjennom denne eksternfinansieringen. «Dette kan derfor oppleves som en omgåelse av utgangspunktet der det er gitt begrensninger i UiBs muligheter til låneopptak. Eksternfinansiering av eiendom binder UiB til økonomiske forpliktelser som reflekteres løpende som driftskostnader i UiBs regnskap. De inngåtte leieavtalene kan etter vår mening klassifiseres som finansiell leasing,» står det i rapporten fra PWC.
Revisjonsselskapet er klar i talen i rapporten: «Vi vil anbefale UiB fortsatt å benytte løsningen med forsiktighet, da realiteten i forpliktelsene i hovedsak er de samme som ved låneopptak. Økt bruk av ekstern finansiering samt salg av egne bygg medfører en forskyvning til økt bruk av leiet areal. Således er det vår anbefaling at UiB etablerer en strategi for bruk av eksternfinansiering spesielt og eiendomsforvaltningen generelt.»
«Til etterretning»
Viktigheten av å være forsiktig understreker også universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken i sin kommentar til styret, som behandlet revisjonsrapportene i universitetsstyremøtet i forrige uke.
– Bruken av eiendomsselskapene har gitt muligheter og arealer til beste for universitetets aktivitet, men innebærer også økonomiske utfordringer og må preges av stor forsiktighet. Det sørges for å legge frem alle byggeprosjekter i selskapene for departementet for avklaring av mulighetene for å inngå leieavtaler før igangsetting av prosjektene, skriver Elvbakken.
I styremøtet ble det ingen diskusjon om revisjonsrapportene, men det ble vedtatt at universitetsstyret tar resultatene fra internrevisjonen til etterretning.
Ingen spekulasjon
Også eiendomsdirektør Even Berge er klar på at universitetet må være forsiktig med bruken av eksternfinansiering for å skaffe eiendommer.
–Samtidig har konstruksjonen gitt universitetet muligheter til å kjøpe for eksempel Nygårdsgaten 5. Alternativet hadde vært å leie areal på det frie markedet. Da hadde vi nok vært mer spredt enn i dag, og prisene hadde vært annerledes. Samtidig hadde vi mistet langsiktigheten, ved en leiekontrakts slutt hadde vi ikke hatt sikkerhet for at vi kunne ha forlenget den, sier han til På Høyden.
– Selv om universitetet ikke har lov til å ta opp lån, har de tre eiendomsselskapene over 700 millioner kroner i gjeld. I praksis er jo dette UiBs gjeld?
– Avtalene binder UiB til å betale ned gjelden og de rentene som påløper i perioden, men når et bygg er nedbetalt tilfaller det universitetet. Det ligger ikke noen spekulasjonselementer i disse konstruksjonene. Det er konstruksjoner for å løse universitetets behov, og de har fungert godt. Ulempen er at det binder oss opp økonomisk, men alternativet – å leie på det åpne markedet – er dyrere. Dessuten er jeg overbevist om at eiendommene lett kan selges om det skulle bli behov for det, sier Berge.
Har endret fullmaktene
Statsråd Tora Aasland ønsket ikke å kommentere denne saken, men Kunnskapsdepartementet har gitt følgende uttalelse i en e-post til På Høyden:
– Universiteter og høyskoler har fullmakter til å etablere selskaper av faglig interesse. Over tid har enkelte institusjoner brukt fullmaktene til å etablere eiendoms- og infrastrukturselskaper som en støttefunksjon for faglig virksomhet. Kunnskapsdepartementet hadde tidligere ikke regelverk som regulerte slik selskapsetablering. Derfor fastsatte departementet i 2007 et regelverk (jf. departementets rundskriv F-20-07) med en innstramming og presisering av institusjonenes fullmakter, ved at det ble etablert et system hvor institusjonen i det enkelte tilfelle må forelegge sak om etablering av eiendoms- eller infrastrukturselskap for departementet for godkjenning. Slik godkjenning vil være forbeholdt spesielle tilfeller hvor institusjonene har en særskilt begrunnelse. Denne godkjenningsordning vil bidra til å gi departementet kontroll over utviklingen, og den styrker departementets tilsyn med at reglementets intensjoner etterleves.
