Den første helgen i desember var det helt fullt i veksthuset på Arboretet på Milde. Publikum var invitert til å lage sin egen julekrans, og gjett om de kom.
– Vi hadde laget klar 200 ringer av pil hentet fra samlingen i Botanisk hage. Alt gikk med, smiler Bjørn Moe.
Han er informasjonsleder ved Arboretet og Botanisk hage, og en av juleekspertene På Høyden har hanket inn til årets adventskalender. I år har redaksjonen nemlig invitert UiB-ansatte som kan mer om noe «julete» enn oss andre. De stiller spørsmål til leserne, og vet du svaret kan du vinne en velsmakende premie. Nå er det Moe som stiller spørsmål helt frem til julaften.
Å stå under misteltein…
Ute har det kommet et lett snøfall, men snart blir det våtere vær. Klassisk bergensdesember, med andre ord. Moe viser vei ut i Arboretet, på jakt etter kristtorn og misteltein. Visste du at den fredete mistelteinen faktisk har et embryo innerst, ikke et vanlig frø? Dersom det skal bli en ny misteltein på et annet sted, må det derfor gå fort fra en fugl spiser et av bærene og til embryoet blir båret over til et annet tre.
Mistelteinen er fredet, og derfor ikke det lureste å bruke i en julekrans. Dersom man skal gjøre det, må man kjøpe misteltein som er importert fra utlandet.
Det klassiske er kanskje en krans av gran. Men gran har som kjent nåler. Stikkete nåler. Det er andre vintergrønne vekster som er vennligere mot hendene.
– Einer kan man også bruke, men det stikker jo slik som gran. Edelgran er jo da et alternativ, sier Moe.
Men kanskje har du noe i hagen du like gjerne kan bruke? En bit tuja fra hekken, eller noen blad rhododendron? Moe har brukt hemlokk, som finnes i Arboretet. Hemlokk er et vintergrønt tre i furufamilien, mest kjent i USA. Greinene er lett bøyelige, og den har myke nåler og fine små kongler. Kristtorn kan også brukes, og med sine røde bær er det ekstra julete.
– Men det er dessverre lite kristtornbær i år, det virker som om fuglene har tatt det meste, sukker Moe.
Svibel er eldst
De siste årene har det vært juleutstilling i Blondehuset i Arboretet. I år er utstillingen flyttet til Botanisk hage og Lønningen lystgård. Her finner du blant annet ulike typer juletrær. Inne blomstrer både azalea og julestjerner.
– Julestjerne er den mest solgte juleblomsten i Norge. De øverste bladene blir røde når de blir tildekket – selve blomsten er de små gulgrønne kulene mellom de røde bladene, forklarer Moe.
Hvit julestjerne mangler rett og slett rødt pigment. Men mange av juleblomstene man får kjøpt er kultiverte, altså drevet fram i drivhus. Gjennom eksperimentering får man frem den fargen man ønsker, noe som gjør at blant annet azalea finnes i mange ulike varianter. Andre vanlige juleblomster er juleglede, som er en begonia, og amaryllis.
– Den juleblomsten som har vært lengst i bruk er svibel. Før i tiden, da man dusjet sjeldnere enn man gjør i dag, ble svibel brukt for å få bort vond lukt i huset, sier Moe.
– Hvor giftige er juleblomstene?
– Noen av dem er giftige, som andre planter. Å være giftig er en forsvarsmekanisme for plantene. Av juleblomstene er det julerose som er mest giftig. Men julestjerne, juleglede, svibler, liljer og tulipaner er det mange som kan reagere allergisk på, fordi den har en spesiell duft. Jeg mener det er like viktig å tenke på hvilke planter som kan fremkalle allergi som å tenke på hvilke som er giftige.
Første, grønne spørsmål
De fem siste dagene frem til julaften blir det blomstrende spørsmål i adventkalenderen. Dagens spørsmål må vi ha svar på innen fredag klokken 10, og du svarer via tips@pahoyden.no.
Hvilken juleblomst er en rhododendron?
Julestjerne
Juleglede
Juleazalea
Onsdag stilte religionsvitenskapprofessor Einar Thomassen det siste av sine julespørsmål: Når i oldtiden begynte man å feire Jesu fødsel? Svaret var 300 f.Kr. Det visste blant andre Fredrik Manne, gratulerer!
