Ute i verden ble Grahl-Madsens banebrytende arbeid innen flyktningrett lagt merke til, men i Norge og hjembyen Bergen var flyktningrett ikke sentralt i jussen, og aldri et obligatorisk undervisningsfag.
– Bergen har aldri anerkjent at Grahl-Madsen er den mest innflytelsesrike juristen fra byen, sier Hathaway.
Selv er han en av arvtakerne av Grahl-Madsens fagområde, og leder programmet for asyl- og flyktningrett ved Universitetet i Michigan, der han er professor.
– Vi har det største programmet innen fagdisiplinen i verden, forteller Hathaway.
Gir støtte til millioner
Det var Hathaway som holdt minneforelesningen for Grahl-Madsen, som ble etterfulgt av en middag der også Grahl-Madsens familie deltok.
– Jeg var ikke 30 år engang da Grahl-Madsen døde. Han ga meg noen av skriftene sine, forteller Hathaway, som ikke legger skjul på at «flyktningrettens far» har preget han.
– Flyktningrett er et av de mest brukte rettsområdene i verden. Hvert år får 15 millioner mennesker støtte og beskyttelse gjennom disse lovene. Etter at flyktningkonvensjonen kom i 1951 har 147 land underskrevet den.
Systematisk og normativ
Grunnen til at Grahl-Madsen så til de grader har preget fagområdet er at han tilnærmet seg rettsområdet på en helt ny måte.
– Mens andre bare beskrev flyktninglovene, var det helt unike med Grahl-Madsen at han for første gang prøvde å systematisere alle lovene. Han satte lover og dommer fra alle land inn i et normativt system, og han var like interessert i realiteten i retten som i teorien i loven, forteller en engasjert Hathaway
Brukt av retten
Om den store anerkjennelsen uteble her hjemme, ble Grahl-Madsen stor i utlandet. Amerikansk høyesterett har sitert Grahl-Madsen, en ære som blir få jurister til del.
– Og for bare et halvt år siden siterte høyesterett i Storbritannia han. Grahl-Madsen er en mann som ikke bare var en pioner på feltet, men som også har blitt respektert av domstolene, sier Hathaway.
Ikke sentralt i Norge
Dekan på Det juridiske fakultetet, Asbjørn Strandbakken, er enig i at Grahl-Madsen hadde fortjent en større plass på den juridiske stjernehimmelen.
– Jeg tror det har sammenheng med at det rettsområdet ikke ble oppfattet som så sentralt for Norge på den tiden. Hvis du jobber med et rettsfelt som ikke er i fokus daglig, blir det gjerne slik. Men det var veldig kjekt at vi fikk arrangert minneforelesning og middag nå, sier Strandbakken.
På tide med heder
Og James Hathaway er ikke i tvil om at det var verdt turen til Norge for å hedre flyktningrettens far.
– Hvorfor gjøre ære på Grahl-Madsen nå, 23 år etter at han døde?
– Er det ikke bedre å gjøre det sent enn aldri? Dette er en sjanse til å gi heder til en jurist som kunne fått enda mer takk mens han levde.
Fra havnebyen Bergen gjorde Atle Grahl-Madsen arbeid som fikk konsekvenser for flyktninger i hele verden, forteller professor James C. Hathaway. Foto: Dag Hellesund
