Takk til dekan Helge Dahle og rektor Dag Rune Olsen for innlegg i På Høyden om Akademia-avtalen med Statoil. Det er mange grunner for UiB til å legge mer vekt på energiomstilling og framtidens energibehov og positivt at man legger opp til at den nye avtalen skal legge til rette for satsing i slik retning. Men er det tilstrekkelig til å gjøre avtalen forskningsetisk akseptabel hvis den også omfatter virksomhet med mål å bidra til forlenget eller økt petroleumsproduksjon? Dahle og Olsen «deler ikke Kvåles og Haugans forskningsetiske perspektiver på Akademia-avtalen og petroleumsforskningen ved UiB». Betyr det at man ikke vil stille samme forskningsetiske krav til Akademia-avtalen som til annen forskning?
Dahle og Olsens perspektiv er at «samfunnsengasjement kan utfordre den akademiske friheten». Det er ikke noe av det jeg har sagt eller skrevet som kan utlegges slik at jeg foreslår å begrense den akademiske friheten til enkeltforskere ved UiB. Dersom UiB skulle innføre en ordning som legger begrensninger på hvilke tema enkeltforskere skulle få lov til å forske på eller publisere om, ville det både være vanskelig å gjennomføre og prinsipielt problematisk.
Spørsmålet er om det er greit at midler fra institusjonelle satsinger brukes til prosjekter med målsettinger som er i strid med forskningsetiske prinsipper. Hvis det ikke er greitt, blir UiB nødt til å gjøre etiske vurderinger av blant annet formålet med den nye Akademia-avtalen. Det har lenge vært etablert en praksis i Norge for etiske vurderinger av prosjektforslag innen spesielle forskningsområder. Retningslinjer er utarbeidet og egne komiteer vurderer prosjekter som for eksempel trenger tilgang til pasientopplysninger. Det finnes ikke et tilsvarende apparat for testing mot de overordnete forskningsetiske prinsippene. Men det fritar vel ikke fra ansvar?
Bakgrunnen for kravet om etisk vurdering av Akademia-avtalen er ikke samfunnsengasjement eller politikk, men forskningsbasert innsikt. Det er klart og entydig vist ved forskning at leting etter mer petroleum og produksjon av mer petroleum ikke bidrar til bærekraftig utvikling. Vil det ikke da være en naturlig konsekvens av de prinsippene institusjonen har forpliktet seg til å følge at man sier nei til eventuelle delprosjekter med slike formål?
Kvåle fortjener også en begrunnelse for hvorfor UiB i det hele tatt velger å ta imot penger fra Statoil. Holder analogien til tobakk eller er det et vesentlig moment at Statoil, i motsetning til tobakksindustrien noen tiår tilbake, innrømmer at hovedproduktene deres har skadevirkninger og at vi alle må avvennes fra produktene etter hvert? I forlengelsen av dette: Bør vi si nei til midler fra staten fordi staten er petroleumsfinansiert? Kanskje ikke.
Men UiB som institusjon må komme opp med begrunnete svar. Et autonomt, kritisk og velinformert universitetet kan ikke skjule seg bak at norske regjeringer over en årrekke har stimulert lignende forskning.
Til slutt:
- Fakultetet og universitetet har mye å være stolt av. Jeg er også stolt av forskning som jeg selv har vært med på og som hadde som formål å få til økt oljeproduksjon. Jeg har imidlertid sluttet med slik forskning og ville ikke være stolt av å fortsette med slike prosjekter ut fra det jeg nå vet.
- Jeg er ikke kjent med at det har vært mulig å få midler fra eksisterende avtale til vindenergi. Jeg er involvert i havvindprosjekter der Statoil bidrar utenom avtalen. Man kan derfor spørre om jeg har vikarierende motiv selv om jeg hevder at mitt engasjement er prinsipielt.
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
