Etiske vurderinger omkring forskning for økt oljeutvinning

Vi takker Dag Rune Olsen og Helge K. Dahle for svar på spørsmål om Akademia-avtalen mellom UiB og Statoil. FNs femte klimarapport publisert i september i år har understreket etablert kunnskap om at det meste av kjente fossil-reserver må forbli i bakken. Ikke mer enn 250 - 300 milliarder tonn karbon kan slippes ut i atmosfæren hvis global oppvarming skal holdes under 2-gradersmålet. Hvis dagens produksjon og utslippsnivå ikke reduseres vil det ta rundt 25 år før vi overskrider dette taket. Fossilindustrien planlegger å utvinne rundt fire ganger denne mengden.

I sitt tilsvar til oss går Olsen og Dahle ikke inn på dette, men skriver med henvising til FNs klimapanel at «fossile energikilder i flere tiår framover vil utgjøre en vesentlig del av den globale energiforsyningen». Nettopp! Verden er allerede bundet opp til svære utslipp fra fossile energikilder. Kontrakter er inngått og selskaper vil ha igjen for sine investeringer. Det er umulig å stoppe norsk oljeproduksjon over natten. Men det er mulig å droppe nye forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til å øke fremtidig olje-og gass-produksjon utover det nivået som det allerede er gitt konsesjoner til. Vår påstand er at det ikke finnes noe seriøst klima eller energi-scenario i verden som tilsier at forlenging av fossilalderen vil være økologisk, økonomisk, sosialt eller kulturelt bærekraftig, slik Dahle og Olsen synes å tro.

Derimot finnes det en lang rekke studier som viser at overgang til et globalt fornybarsamfunn innen 2050 ikke bare er nødvendig, men også fullt mulig. Sol og vind blir raskt billigere, og avkarbonisering av energiforsyningen gir positive effekter på global helse og sikkerhet. Tar man inn de negative bi-effektene av fossil energi og de positive bi-effektene av fornybar, blir energi-effektivisering og overgang til fornybar den opplagte løsningen, også for den globale økonomien.

I UiBs presseoppslag om de 55 millionene ble fornybar energi profilert. I Dahle og Olsens svar til Kvåle ble det lagt vekt på mulighetene for tverrfaglig satsing mot forsking på energiomstilling og framtidens energibehov. Men det gjenstår å se hvilke prosjekt som vil bli foreslått og hvordan styringskomiteen vil evaluere prosjektforslagene. Per i dag vet vi bare at 11.4 av de 55 millionene allerede er disponert til forskning om økt utvinning. Bakgrunnen for dette er interessant: Mot slutten av avtaleperioden som nå løper ut, ble det diskutert å åpne for nye tema, blant annet hav-vind. Men da senteret for forskning om økt utvinning (CIPR) kom i pengenød, ble disse planene lagt på is. I stedet valgte man å bruke udisponerte midler innenfor avtalen i 2012 og 2013 til en redningsaksjon for forskerstillinger innen økt utvinning. Statoil forpliktet seg til å følge dette opp i 2014-2016 gjennom en tilleggsavtale som nå er bakt inn i den nye akademia-avtalen. Dermed er det ikke 11 millioner per år i 5 år tilgjengelig for nye prosjekter i 2014-2018, men i gjennomsnitt ca. 8,7 millioner per år, som svarer omtrent til en indeksregulering av de 8 millionene per år i den gamle 5-årsavtalen.

Avtalen forplikter UiB til å tilrettelegge for positiv medieomtale: «Der arbeid under denne avtalen muliggjør profilering i eksterne media, skal institusjonen arbeide aktivt for å gi positiv omtale til dette arbeidet.» Betyr dette at vi blant annet må akseptere profilering med overdrevet vekt på avtalens muligheter for omstilling til fornybar energi og underkommunisering av den faktiske prioriteringen av økt oljeutvinning?

Forsidefoto: Adam O'Neill, Statoil