For noen uker siden undertegnet UiB og Statoil ny Akademiaavtale for fem nye år. For oss var dette en gledelig nyhet. Ved hjelp av finansiering fra Akademiaavtalen har våre institutt produsert et stort antall svært gode kandidater til forskning, industri og forvaltning. Mange av våre forskere har gjennom finansiering fra samme avtale, produsert forskning i internasjonal klasse innen felt som matematikk, fysikk, kjemi, sedimentologi, geodynamikk, klima, etc. der resultatene er publisert fritt i internasjonale tidsskrift. I tillegg har avtalen gitt oss nye, spennende samarbeidspartnere og tilgang til spennende forskningsmessige data og problemstillinger.
Akademiaavtalen tilfredsstiller alle krav til god forskningsfinansiering. Vi kan publisere resultatene der vi ønsker, og det er ikke krav eller føringer til et bestemt resultat eller leveranse, vi kan forske fritt innenfor rammene av programmet. Avtalens temaområder er utviklet i samarbeid mellom UiB og Statoil. På mange måter er føringene i flere av Forskningsrådets programmer strammere og mer politisk innrettet. Slik vi vurderer det har Akademiaavtalen vært, og er, et kjærkomment tillegg i en portefølje av program vi kan søke midler fra og som oppfyller alle krav til etikk som vi stiller til slike.
De siste ukers debatt har søkelys på mange ulike spørsmål, alt <<sauset>> sammen i et forsøk på å gjøre Akademiaavtalen Statoil i en årrekke har hatt med universitet i Norge og utenlands, til å være <<uetisk>> fordi resultatene kan bidra til at man utvinner mer petroleum. Vi kjenner få, om noen forskere, som ikke er enige i at en energiomstilling er nødvendig. Vi kjenner få, om noen forskere som ikke mener at forskning på andre energikilder er viktig og at det haster. Vi mener en slik omstilling må skje gjennom internasjonale, politiske forpliktelser for å få gjennomslagskraft.
Samtidig er vi alle brukere av penger ervervet fra norsk sokkel. Det har vi etablert vår velstand på. At det nå er tid for en snuoperasjon gjør ikke oss som tror at petroleum ennå kommer til å være viktig i mange år fremover, og at det derfor vil være klokt å forske på relevante fagfelt, til uetiske.
Den vei debatten har tatt er det relevant å spørre: Hva er petroleumsforskning? Mange forskere som ikke definerer seg under en slik paraply driver forsking som vil være svært nyttig for petroleumsindustrien så vel som annen industri. Det kan være innen fagfelt som metrologi, oseanografi eller innenfor fysikk, verdensrom, samfunnsvitenskap eller psykologi. Er det da uetisk? Likeledes kan svært mye av den såkalte petroleumsforskningen komme til nytte mot andre områder som fornybar energi eller andre energikilder. Vi vet ikke hvilken kunnskap vi får bruk for i fremtiden. Det er derfor vi driver grunnforskning.
Etikk begynner med oss selv. Hvor villig er vi til å endre livsførsel? Endre reisevaner? Redusere forbruk? Vi ser alle at noe må gjøres, og det vil vi være med på. I mellomtiden vil vår økonomi, vårt samfunn og den levestandard vi alle nyter godt av være avhengig av petroleum. Det mest reelle alternativ er i dag kull, som er mer forurensende og gir et større CO2-avtrykk. Alle kan ikke som Norge, leve godt på vannkraft. Verken klima- eller energiutfordringen ser landegrenser og vi må bidra til å finne gode løsninger for samfunnet som skal virke både i dag og på lang sikt.
Forskere kan i dag søke midler fra en rekke ulike insentivordninger. De viktigste er program i Norges Forskningsråd og EU, men i økende grad har industrifinansiering blitt viktig. Dette har vært en ønsket utvikling. For å nå målet om 3 prosent av BNP til forskning, har norsk industri gang på gang blitt utfordret på å delta i dette felles samfunnsløftet. Det har derfor bl.a. utviklet seg ordninger der forskningsrådsprogram har krav til industrifinansiering. I tillegg velger en del industriaktører å bevilge støtte gjennom egne ordninger. UiB har flere slike og disse forvaltes på en måte som ikke rokker ved universitetets integritet. Akademiaavtalen er den største i sitt slag, og den som gir bredest rammer for å drive solid grunnforskning og utdanning. Statoil tar derfor samfunnsansvar gjennom Akademiaavtalen. Så er det opp til den enkelte forsker å avgjøre om han eller hun ønsker å søke midler der.
