UiBs strategi for energiforskning og utdanning omfatter petroleum og energiomstilling. Det ble senest omtalt i leserinnlegget fra rektor og MN-dekanen 18. oktober. Økt utvinning er en viktig del av dette. For Statoil er petroleum også hovedsaken selv om selskapet har gjort betydelige investeringer innen fornybar energi de siste årene, også i form av FoU-prosjekter. I hele prosessen som har ledet frem til den nye Akademiaavtalen, har det vært tydelig at den som den inneværende avtalen, i hovedsak vil gå mot petroleum. Ingen har gjort noe bevisst forsøk på å skjule dette. Nyhetsoppslagene i det siste har imidlertid handlet mest om det gledelige faktum at den nye avtalen også skal støtte UiBs virksomhet innen geotermisk energi og stimulere til samarbeid om energi på tvers av fakulteter.
Tilleggsavtalen som ble inngått i 2012 er primært en velkommen støtte fra Statoil til å realisere en sunn exit-strategi for SFF CIPR ved UiB. Hensikten har vært som Haugan siterer i intervjuet i På Høyden, ”å opprettholde og videreføre kompetansen i forskningsmiljøene som er bygd opp i tilknytning til SFF-perioden ved CIPR”. Tilleggsavtalen har kommet fire av MN-fakultets åtte institutter til gode, ikke SFF CIPR som er historie. Deler av midlene i tilleggsavtalen er disponert i 2012 og 2013, selv om det ligger føringer frem til 2016.
Økt utvinning vil fortsatt være en viktig del av global petroleumsforskning. Det som er spennende med den nye Akademiaavtalen, er at den vil stimulere å lukke gapet mellom det statiske storskalabildet innen leting og det dynamiske småskalabildet innen økt utvinning. Dette innebærer også en tettere kopling mellom sanntidsmålinger og modeller. Dette handler om generiske metoder og modeller som har anvendelser langt utover petroleum, fornybar energi inkludert. Inneværende Akademiaavtale har bidratt betydelig mot dette og såkalt tilretteleggende teknologi som visualisering og måling.
Sagt med andre ord bidrar Akademiaavtalen til grunnleggende kunnskapsutvikling og kompetansebygging langt utover petroleum. Geotermisk energi er et godt eksempel der Bergensmiljøet nå er godt posisjonert til å vinne frem i konkurransen om en FME (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi). Det ville være et viktig bidrag for at Bergen kan vinne kappløpet om grønn energi. Det finnes for øvrig har mange potensielle finansieringskilder for grønn energi, det er ikke slik at alt står og faller på Akademiaavtalen.
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
