Jeg viser til debatten knyttet til universitetets samarbeid med oljeindustrien, klima og energi.
Professor i oseanografi Peter M. Haugan preger denne debatten og har hatt to innlegg i På Høyden etter at fire instituttledere ved Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet hadde et innlegg 10. desember 2013 om “Akademiaavtale til glede, ikke besvær”. Jeg var en av underskriverne.
I det nye året håper jeg at fokus i større grad kan rettes mot mulighetene for å få til en energiomstilling. Jeg oppfatter også Haugans innlegg i På Høyden 1.januar 2014 til å peke i samme retning.
For at UiB skal kunne bli en viktig aktør innenfor ny energi trengs det god samhandling med mange aktører. Internasjonale og nasjonale forskningsmessige nettverk er viktige, men samarbeid med Høgskolen i Bergen,forskningsinstituttene og industrien på Vestlandet er minst like viktig.
Skal nye energikonsept kunne testes ut og bli tatt i bruk må det finnes teknologiske løsninger som er robuste og som kan levere strøm til en konkurransedyktig pris. Enda er kostnadene for å utvikle for eksempel energi fra tidevann, bølger og vind til havs for store. Det er en betydelig ekspertise i industrimiljøet rundt Bergen knyttet til operasjoner i hav.
Det er bra at studentene engasjerer seg, men temperaturen i debatten er ikke i nærheten av det den den var da jeg kom til UiB som student høsten 1970.
NCE Subsea, markedsfører Bergensregionen som verdens ledende miljø innen drift, vedlikehold og modifikasjoner av undervannsinstallasjoner. I samhandling med for eksempel NCE Subsea kan UiB bidra til forskning og utvikling som leder fram mot karbonfri energi til konkurransedyktig pris.
Vi har et godt samarbeid med Statoil gjennom Akademiaavtalen. Avtalen er og har vært svært viktig for Matematisk institutt og har bidratt til å styrke vår forskningsgruppe i reservoarmekanikk vesentlig. Avtalen bidrar nå til satsing på geotermisk energi. UiB også har en god avtale med BKK. Deler av industrien rundt Bergen oppfatter imidlertid UiB som usynlig. Nettverket bør derfor styrkes betydelig.
I et innlegg i På Høyden 11. desember sies det “Ja til et fossilfritt universitet”. Innlegget er signert av tolv personer og de fleste er studenter. Det er bra at studentene engasjerer seg, men temperaturen i debatten er ikke i nærheten av det den den var da jeg kom til UiB som student høsten 1970. Det er ikke klart for meg om det store flertall av studenter er enige, eller om de i det hele tatt engasjerer seg. Det vi ser på vårt fakultet er at søknaden til petroleumsrettede studier er mye større enn søknaden til vårt nye masterprogram i fornybar energi. Studentene søker seg til studier som de tror vil gi dem gode jobber noen år fram i tid. Dersom vi skal få flere enn noen få idealister inn på studier rettet mot fornybar energi, må det skapes jobber, og vi må vise fram mulighetene. I dette perspektiv blir aksen mot industrien rundt Bergen svært viktig.
Jeg ønsker meg et 2014 preget av enda sterkere satsing på fornybar energi.
I mange år framover må vi leve med en energimiks der fossil energi vil være en betydelig del av pakken. Det er spennende å være med og følge med, og det vil komme overraskelser som endrer bildet. Vi skal ha i bakhodet at det er utfordringer også med fornybare energikilder.
Jeg har for tiden et prosjekt finansiert gjennom BKK-avtalen knyttet til beregning av potensialet for produksjon av energi fra tidevannsstrømmene gjennom sundene i Lofoten. Hva vil skje med torskeegg, torskelarver eller voksen torsk på vei gjennom turbinene?
Dersom vi virkelig vil øke produksjonen av tidevannsenergi for å erstatte fossil energi, må vi endre topografien i sundene med tanke på maksimal produksjon. Det er lett å se for seg at det kan bli strid også rundt denne energiformen dersom vi virkelig satser på tidevann. Det kan likevel være riktig dersom målet om reduksjon av CO2-utslipp er det viktigste.
Jeg ønsker meg et 2014 preget av enda sterkere satsing på fornybar energi.
Forsidefoto: Colourbox
