Haugan og Kvåle uttrykker bekymring på UiB sine vegne for de moralske og etiske sidene ved å motta penger fra oljeindustrien. Deres argument bygger både på vurderinger om bærekraftig utvikling og en analogi til tobakksnæringen. Etter vår mening er premissene for deres innlegg problematiske, og vi skal her forklare hvorfor vi mener dette. Samtidig er vi enige i at åpne diskusjoner omkring de etiske rammene for industrifinansiert forskning er viktige. Vi vil også understreke at Universitetet har et viktig samfunnsansvar i å respektere prinsippet om bærekraftig utvikling og bidra til en slik utvikling på globalt og nasjonalt nivå i tråd med NENT-reglene.
Grunnpremissen i Haugans og Kvåles innlegg er at forskning som legger grunnlag for økt utvinning av petroleumsressurser strider mot forskningsetiske prinsipper. Dette er formulert klart i ingressen til Haugans innlegg ”Kravet om en etisk vurdering av Akademia-avtalen bunner i forskningsbasert innsikt: Leting etter mer petroleum og produksjon av mer petroleum bidrar ikke til en bærekraftig utvikling.”
Flere dimensjoner
Vårt hovedpoeng er at den forskningsbaserte innsikten Haugan viser til ikke er så entydig som Haugan antyder: Begrepet bærekraftig utvikling har tre hoveddimensjoner i form av det økologiske miljøet, økonomisk utvikling og sosial utvikling. I tillegg vektlegger FN spesielt at bærekraftig utvikling skal ivareta grunnleggende behov til den fattige delen av verden. Om en aktivitet er bærekraftig eller ikke må derfor forstås gjennom ulike dimensjoner, som også kan være i motsetning til hverandre.
Kvåle legger til grunn at ”FNs klimapanel har på nytt minna oss om at utvinning av fossilt brennstoff fører til klimaendringar med svært alvorlege fylgjer for liv og helse. For å ha håp om å unngå svært alvorlege klimaskader må over to tredelar av dei fossile reservane fossilindustrien planlegg å utvinna bli verande i grunnen.”
Dette er en side av bærekraft-begrepet. Men en kan også legge til grunn at de fleste framskrivinger av framtidens energisammensetning, inkludert den som er gitt av FN sitt klimapanel, viser at fossile energikilder i flere tiår framover vil utgjøre en vesentlig del av den globale energiforsyningen. Det er vanskelig å se for seg en bærekraftig og stabil økonomisk utvikling helt uten bruk av fossilt brensel på kort sikt.
Befolkningsvekst og fossile brensler
Spesielt er det vanskelig å se for seg at en befolkningsvekst på to milliarder mennesker fram til 2050, kombinert med bekjempelse av fattigdom, kan skje uten fortsatt bruk av fossile brensler. I et slikt perspektiv er det foreslått å erstatte kull med olje og gass som et viktig steg i en energiovergang som bidrar til å redusere skadelige CO2-utslipp. I USA har det for eksempel vært en reduksjon i CO2-utslipp siden 2005 på mer enn 8 prosent. Dette skyldes i stor grad at skifergass har erstattet kullkraft. Dersom gass kombineres med CO2-rensing vil en kunne se for seg en ytterligere reduksjon sammenlignet med dages utslipp fra kullkraft. Det kan derfor argumenteres for at forskning på olje og gass har hjulpet fram en teknologi som både tillater økonomisk utvikling samtidig med reduksjon av CO2utslipp – i god overenstemmelse med bærekraftbegrepet.
Det kan videre argumenteres for at kunnskap om nye utvinningsmetoder som bidrar til økt utvinningsgrad av modne reservoar redusere presset på oljeutvinning i arktiske områder, hvor miljørisikoen knyttet til utslipp er langt større enn på våre breddegrader. Et styrket kunnskapsgrunnlag tillater bedre politiske beslutninger om bruk av olje- og gassressursene vårt samfunn disponerer, hvor også miljømessig bærekraft inngår som en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Ut av oljealderen gjennom forskning
Disse argumentene er hentet frem fordi de illustrerer hvorfor premissen for Haugans og Kvåles innlegg er problematisk: Det er ikke slik at petroleumsforskning ubetinget må stå i motsetning til bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling må være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig på samme tid. Selv om vi alle ser nødvendigheten av en omlegging fra fossilt brennstoff til fornybar energi, er det vanskelig å se for seg en realistisk overgang som ikke vil måtte gjøre en viss bruk av fossile brennstoff i mange år ennå. Det vil derfor også være behov for forskning, kunnskap og kompetanse for å finne nye og mer miljøvennlige løsninger for bruken av fossile brennstoff og å finne flere veier ut av oljealderen. Vi mener at Akademiaavtalen er en god avtale for UiB òg i dette lyset.
Lite god sammenligning
Til sist ønsker vi å kommentere analogien Kvåle trekker ved sammenligningen mellom tobakksindustriens finansiering av medisinsk forskning og Akademiaavtalen. Haugan antyder selv at denne sammenligningen ikke er fullgod når han skriver at
”Holder analogien til tobakk eller er det et vesentlig moment at Statoil, i motsetning til tobakksindustrien noen tiår tilbake, innrømmer at hovedproduktene deres har skadevirkninger og at vi alle må avvennes fra produktene etter hvert? I forlengelsen av dette: Bør vi si nei til midler fra staten fordi staten er petroleumsfinansiert? Kanskje ikke.”
Det er ikke slik at det er uetisk om tobakksindustrien generelt finansierer forskning. Det problematiske er at tobakksindustrien finansierte medisinsk forskning knyttet til konsekvensene av tobakksrøyking. Sammenligningen mellom tobakksindustrien og Statoils finansiering av forskning, kan derfor kun ha relevans dersom Statoil finansierer forskning omkring konsekvensene av petroleumsbruk. I den konteksten kan det være problematisk dersom selskapet finansierer klimaforskning, siden det da kan stilles spørsmålstegn ved om forskningen blir påvirket til å gi bestemte konklusjoner.
Det er svært viktig at forskningen ved vår institusjon er i tråd med forskningsetiske prinsipper og holder høy standard. Særlig blir dette viktig når våre forskningsresultater kan ha samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser. Debatten om hvilke type forskning og forskingsprosjekt som er i tråd med forskningsetiske prinsipp, er derfor svært viktig, og som ledere ved institusjonen ønsker vi å delta i den aktivt og gjøre vårt for å holde den levende.
