Påstanden over er ikke spesielt hårete. Tvert imot, den er ganske presis.
I 40 år har samarbeidet mellom industri, universiteter og forskningsinstitusjoner bidratt til å løse noen av de mest komplekse teknologigåtene vår industri har stått overfor. I dette triangelets spenningsfelt har det foregått banebrytende teknologiutvikling og innovasjon. Flerfaseteknologien (i Aftenposten kåret til Norges beste oppfinnelse etter 1980), subsea-revolusjonen og seismikk-utviklingen er konkrete eksempler på det. Norsk sokkel i dag har en av de høyeste utvinningsfaktorene i verden. Vi klarer å utvinne mer olje og gass fra våre reservoarer enn andre steder, i 2012 utvant Statoil et snitt på 50 prosent av all olje fra våre reservoarer på norsk sokkel. Det hadde ikke vært mulig uten en industri som våger å ta i bruk ny teknologi og å tenke langsiktig – sammen med akademia og forskningsinstitusjonen.
I tillegg til å realisere norsk sokkel, har forskningssamarbeidet mellom industrien og akademia bidratt til å utvikle norske forskningsmiljøer i verdensklasse. Denne kompetansen kommer ikke bare olje- og gassindustrien til gode, men har generert ideer, prosjekter og miljøer som skaper verdier også for andre industrier.
Som Det Internasjonale Energibyrået (IEA), legger Statoil til grunn at olje og gass i flere tiår fremover vil være en vesentlig del av den globale energiforsyningen. Norge er Europas nest største leverandør av gass til det europeiske energimarkedet, og kan spille en vesentlig rolle i å redusere fremtidige CO2-utslipp. Derfor er det viktig å forske på det som er gjør Statoil og vår industri i stand til å sikre en mest mulig forsvarlig og effektiv utnyttelse av naturressursene.
De teknologiske utfordringer vi står ovenfor nå er mer krevende enn for bare få år siden. Vi har behov for nye teknologier for å løse oppgaver innenfor hele spekteret av vår aktivitet. Både på plattformene, på havbunnen og i undergrunnen trenger vi teknologi som styrker den operasjonelle sikkerheten, øker forståelsen og gjør oss i stand til å drive våre anlegg på en enda sikrere og mer effektiv måte.
Norske universiteter representerer en viktig kunnskapsbase for Statoil og for industrien vi er en del av.
Hovedtyngden av forskning finansiert av Statoil er oppdragsforskning rettet inn mot definerte problemstillinger. For å bygge kompetanse i verdensklasse trenger vi i tillegg langsiktighet gjennom grunnforskning. Offentlig finansiering av strategisk og grunnleggende forskning for vår virksomhet er ikke tilstrekkelig i dag.
Statoils forskningsbudsjett er i 2013 på 3,2 milliarder norske kroner. Ca 85 millioner kroner av dette brukes årlig på Akademia-avtaler med verdensledende universiteter i og utenfor Norge. Målet med Akademia-programmet er å stimulere til grunnforskning, kunnskapsbygging og utdanning ved universitetene. En langsiktig og miljømessig forsvarlig utvikling og drift av Statoils virksomhet krever grunnforskning og kompetanse på svært høyt nivå. For å unngå at vår finansiering av grunnforskning skaper uønskede bindinger er vi opptatt av at alle resultater skal publiseres, slik at resultatene kan etterprøves av andre vitenskapelige miljøer og deles med flere. Dette er grunnforskning og kunnskapsbygging med bred anvendelse, og det ligger ingen føringer i vårt Akademia-program for hvor denne skal anvendes eller hvor kandidatene skal begynne å arbeide.
Statoil deltar i en rekke prosjekter og nasjonale sentre initiert av forskningsrådet. Disse er rettet inn mot både petroleum og fornybar energi. Statoil inngikk i 2008 Akademia-avtaler med universiteter som er verdensledende på sine områder. Gjennom Akademia-programmet finansieres en rekke doktorgrader, post-doker og professorater. Ansettelse av stipendiater og professorer styres i sin helhet av universitetene. Med 5-årige avtaler ivaretar vi langsiktighet både for oss og universitetene og erfaringene etter fem år er svært positive. Vi besluttet derfor i høst å fornye mange av avtalene med fem nye år.
Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid med universitetene og forskningsmiljøene og håper vi kan stimulere til økt grunnforskning, kunnskapsbygging og utdanning ved norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.
Forsidefoto: Marit Hommedal/Statoil
