Hun mottok Skjervheim-prisen for sitt bidrag til olje- og etikkdebatten denne helgen på idylliske Stalheim. Hun tar til orde for et «ex.klima» for alle nye studenter.
Skjervheim-seminaret startet opp igjen etter flere års pause av initiativtakerne Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid. Seminaret er arrangert i samarbeid med Senter for vitenskapsteori ved UiB og samlet rundt 200 klimainteresserte forskere, studenter og lekfolk for en helg på Stalheim hotell utenfor Voss.
Et tverrfaglig forstudium
Som ex.phil. og ex.fac., er det på tide å introdusere studentpodene for et krasjkurs i en av vår tids største utfordringer, mener Ragnhild Freng Dale, sosialantropologen som er stipendiat ved det prestisjetunge University of Cambridge.
– Det viktigste sett fra min side er at vi trenger et større felles grunnlag for en debatt som kan forstås fra flere perspektiv, og at faglighet også fra andres fagdisipliner er essensielt og noe vi alle har godt av å lære mer om.
Hun tenker seg et tverrfakultært, felles forkurs for alle nye studenter.
En type <<Ex.klima>> kan tjene som en innføring i status for forskningen på klimaområdet. Ikke bare fra det naturvitenskapelige perspektivet, men med relevante bidrag fra alle disipliner.
I disse strategitider er det særlig opportunt å tenke nytt, mener Cambridge-stipendiaten. Skal klima inn som en ny søyle i forskningsstrategien for UiB, er det på sin plass å gjøre rom for et forkurs i klima på Nygårdshøyden.
– Det er vel verdt å se på muligheten, mener hun.
Inkluderer samfunn og humaniora
Hun tror et slikt kurs vil gi tverrfagligheten et push, ikke minst vil samfunnsvitenskapene og humaniora tjene på å bli en mer synlig aktør i klimadebatten. Freng Dale er sosialantropolog, og er i gang med å forme doktorgradsprosjektet sitt rundt diskursen omkring ressursutvinning og demokrati på det autonome, inuittstyrte Grønland.
Tverrfagligheten vil også komme studentene til gode, tror hun, og trekker fram dannelsesemnene ved UiB som et godt eksempel på at slikt fungerer i praksis.
NTNU har hatt suksess med Eksperter i team – hvor humanister og samfunnsvitere møter naturvitere og teknologer i felles <<landsbyer>>, hvor de samarbeider om å løse problemer som krever innsats fra flere, vidt forskjellige perspektiver.
Klimautfordringen er et slikt problem, mener sosialantropologen.
Klima og politikk
Hun avviser at dette smaker av politisk indoktrinering. Det er forskning og fag som må stå i sentrum som grunnlag for debatt.
Er det for eksempel plass til klimaskeptikere blant foreleserne?
– Det spørs hvor dypt ned i forskningsmaterien man kan gå i et forkurs for førsteårs bachelorstudenter. Man skal være var på å formidle teorier som allerede er tilbakevist av internasjonal forskning, sier hun, og innrømmer at hun er blitt svært personlig engasjert i temaet omkring ett av vår tids største utfordringer.
Hun tenker seg et emne som tar for seg klimaforskningens status fra det naturvitenskapelige perspektivet, sammen med samfunnsvitenskapelig og humanistisk innsikt som danner et faglig grunnlag for å forstå kunnskapen og kontroversene bak klimaendringene.
Klimakrav blant studenter
Etter å ha vært med å forme debatten tidlig, fra et studentperspektiv på Nygårdshøyden, ser hun nå debatten utenfra. Hun følger det internasjonale studentinitiativet - <<Fossil Free>> i Storbritannia og USA, med studentenes krav til at rike universitet <<deinvesterer>> seg ut av oljeselskaper og etisk problematiske bransjer. Noen har fulgt oppfordringen: Stanford University annonserte før sommeren at investeringsporteføljen ikke lenger skal inkludere kullselskaper.
<<Stanford has a responsibility as a global citizen to promote sustainability for our planet, and we work intensively to do so through our research, our educational programs and our campus operations>>, heter det i uttalelsen fra styret.
Freng Dale er én av dem som står bak et tilsvarende initiativ i Bergen – Fossilfritt UiB. På Cambridge er det så langt lite debatt, i følge den ferske stipendiaten. Oxford ligger lengre framme.
Nytt kompass, ny kurs
BP, Shell, Exxon Mobile. De har alle sponset professorater, æresdoktorer, auditorier og hele bygg, og fått navnet sitt assosiert med store og tunge forskningsinstitusjoner. Freng Dale tror institusjonene blir mer bevisste på hvem de låner navnet sitt til i dag enn tidligere. – Det er en bevissthetssendring på gang, om enn langsom, mener hun.
Hun mener forskningen har for mange samfunnsmessige implikasjoner til at den kan holde seg nøytral til endringene den er med på å skape. Det er på denne bakgrunn hun ser Akademia-avtalen mellom universitetene i Norge og Statoil. Den ble i fjor fornyet med fem nye år ved UiB.
Debatten i kjølvannet fikk rektor Dag Rune Olsen til å be De nasjonale forskningsetiske komiteer om en vurdering av om oljeforskning er etisk forsvarlig. Komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) sin uttalelse konkluderte i form av et premiss:
<<NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.>>
Uttalelsen forelå rett før sommerferien. I høst blir det arrangert en rekke debattmøter om temaet.
Håndtering av samfunnsansvaret forutsetter at institusjonene har en god oversikt over aktiviteten. Det er ikke i stor nok grad tilfelle i dag, mente NENT-leder Øyvind Mikkelsen, som besøkte VilVite-senteret under debattmøtet til Mat.-nat. om petroleumsforskning i forrige uke.
Noen dager senere arrangerte fagforeningen Tekna – som organiserer 64 000 medlemmer med masterutdanning innen teknologi og naturvitenskap – debatt med blant andre Norsk olje og gas.
Debatten flytter til Oslo
De nasjonale forskningsetiske komiteer inviterer 23. oktober til åpent møte i Litteraturhuset i Oslo. Ett av spørsmålene som stilles under lupen, er om universitetenes uavhengighet blir truet av samarbeidet med oljeselskapene.
