På Høyden har nå fått innsyn i deler av UiBs egen avtale. Statoil forbeholder seg retten til å godkjenne vitenskapelige artikler skrevet av UiB-forskere.
Tromsø ville ikke godta betingelser
Bakgrunnen er at UiT – Norges arktiske universitet, ikke kunne godta Statoils betingelser ut fra en vurdering av konsekvensene for den akademiske frihet.
– Luften du puster i
Jussprofessor Olav Torvund ved Institutt for privat rett ved UiO er en av landets fremste eksperter på immaterielle rettigheter. Han er også rådgiver for Forskerforbundets arbeid med immaterielle rettigheter.
– Slik jeg leser det, avtaler de om hvilken luft man kan puste i.
Med det mener Torvund at ingen kan ha eierskap til kunnskapen som ligger i hodet til forskerne og studentene som deltar i prosjektene.
Ingen kan eie kunnskap
– Hvis vi holder de patenterbare resultatene utenfor, er det ingen som kan ha eierskap til kunnskapen. Alt annet er fritt, mener han.
– Mange virksomheter ser ut til å være opptatt av rettigheter til kunnskap, uten helt å vite hva det innebærer. Selv om man finner helt ny kunnskap, betyr ikke det at noen har enerett til den, sier Torvund etter å ha lest igjennom standardbetingelsene.
– Det gir ikke mening i å regulere noe slikt i kontrakts form.
Omfattende taushetsplikt
All kunnskap kan være omfattet av taushetsplikt hvis offentliggjøring av kunnskapen kommer i konflikt med selskapets forretningsinteresser, inkludert kunnskap som kan tenkes å brukes i undervisningen. Dette er problematisk fra flere synsvinkler, spesielt for et universitet, mener jusprofessoren.
Definisjonen av konfidensiell informasjon er meget omfattende, og inkluderer ikke bare resultater fra oppdragsforskningen, men omfatter også bakgrunnsinformasjon – kunnskaper fra før prosjektet starter.
Hvordan dette skal praktiseres, for eksempel i forhold til undervisning eller i forholdet til media, er ikke klart. Det forutsettes i avtalen at alle ansatte og studenter som deltar i prosjektet, skal være innforstått med disse betingelsene. Det er universitetets ansvar å sørge for dette.
Stavanger, Oslo, NTNU og UiB forplikter seg gjennom avtalevilkårene for oppdragsforskning for Statoil, å oversende utkast til publikasjoner minst 45 dager i forveien. Statoil forbeholder seg retten til å redigere manuskriptet i tråd med vilkåret om å holde kunnskap med kommersielt potensial, hemmelig.
Gjennom en <<Confidentiality Notice>>, kan Statoil be om inntil 12 måneders utsettelse av publikasjonen. (Hele avtalen er på engelsk, journ.anm.)
Ett års utsatt publisering
Retten og plikten til å publisere forskningsresultater, følger av universitets- og høyskoleloven. Offentlig lønnede forskere har denne plikten, selv om andre enn det offentlige finansierer enkeltprosjekter. Den selvstendige retten til å publisere er grunnleggende for den akademiske friheten.
I utgangspunktet, er det universitetstyret som i hvert enkelt tilfelle bestemmer utsatt offentlighet, nettopp for å verne om forskningens rett til å publisere og dele sine resultater. Tidligere har seks måneders utsettelse vært en anerkjent toleransegrense på universitetene.
Jussprofessor Torvund synes 12 måneder er en veldig lang utsettelse som en generell bestemmelse for resultater som kommer ut av prosjektene. Når dette kommer i tillegg til den lange tiden det tar fra innsending av manuskript, via fagfellevurdering til publisering i et tidsskrift, kan det ta veldig land tid innen forskningen blir allemannseie, tror Torvund.
Torvund har lest NTNUs rammeavtale med Statoil – den eneste avtalen som på det tidspunktet ble gitt innsyn i.
– Statoil har legitime behov
Rammeavtalene gjelder prosjekter som selskapet betaler 100 prosent. Det betyr at Statoil eller andre oppdragsgivere har legitime interesser av å beskytte resultatene de har betalt for.
Utsatt publisering er en avveining mellom forskernes rett til å dele sine resultater i tråd med den akademiske frihet, og selskapets behov for å beskytte sine interesser for det de har betalt for gjennom oppdraget. Her møtes to ulike kulturer, mener Torvund.
Dette er helt legitimt, mener han.
Avtalene effektiviserer samarbeidet
Statoil kommenterer ikke innholdet i, eller samtaler om, kontrakter selskapet har med andre parter. På Høyden har spurt om selskapets generelle holdning til å lage avtaler med kunnskapsbedrifter om fordeling av eierskap til kunnskap.
<<Tidligere har prosjekter vært inngått under enkeltstående avtaler, men tidligere har avtalepartene ikke hatt et standardisert avtaleformat. Dette har medført uforholdsmessig mye tid på kontraktsinngåelse og administrasjon. Avtalen effektiviserer dette samt sikrer en ens håndtering hos begge parter uavhengig av hvilket fakultet/institutt hos universitetet og organisasjonsenhet hos Statoil som er avtaleparter>>, kommenterer Statoil.
<< Rammeavtalenes hensikt er å regulere samarbeidet mellom Statoil og avtalepartnerne, i dette tilfellet universitetene. Avtalene sikrer godt samarbeid gjennom å regulere de generelle vilkårene for oppdrag, samtidig som avtalen gir ryddige rammer for konkrete prosjektavtaler. Avtalen gir i tillegg universitetene mulighet til å konkurrere om prosjekt som Statoil lyser ut.>>
Ny vurdering av hemmelighold
På Høyden fikk avslag på innsyn i kontraktene fra UiB, Universitetene i Oslo og i Stavanger. Avisen klaget på avslaget, og UiO og UiS har nå frigitt deler av avtaletekstene. Det som gjelder eierskap til immaterielle rettigheter, er fremdeles unntatt som forretningshemmeligheter.
Nå nylig har også UiB tatt en ny vurdering av innsynskravet. Vilkårene under kapittelet om eierskap til resultatene er fortsatt unntatt. UiB har gitt et såkalt utvidet begrunnelse for avslag om innsyn. De mener Statoil vil lide økonomisk om enkelte detaljer i avtalen blir gjort kjent. Konkurrenter, og leverandørselskaper, vil kunne utnytte opplysningene. UiB har tatt en ny runde med Statoil etter at På Høyden klaget på manglende innsyn. Sammen har de kommet frem til at noe mer av avtalen kan offentliggjøres. Unntatt er det som omhandler immaterielle rettigheter – hvor hele punktet er sladdet. (Bildet.)
<< Denne type kommersielle avtaler er normalt konfidensielle mellom partene. Statoil har forståelse for at media viser interesse for avtalenes innhold, men mener det er viktig av konkurransemessige hensyn for både Statoil og universitetene at særlig sensitive kommersielle deler holdes konfidensielle i tråd med taushetsplikten i offentlighetsloven. >> Det svarer Statoils talsperson, Ola Anders Skauby, i en epost.
