Breddeuniversitetene i Norge har den kontroversielle Akademiaavtalen med Statoil. Men i tillegg har flere en rammeavtale for oppdragsforskning. For å gjøre prosedyrene enklere ved inngåelse av kontrakter, har UiO, NTNU og UiB inngått slike rammeavtaler som regulerer standardvilkår som er gjengs for alle enkeltprosjekter. UiB undertegnet avtalen 8. mai.
Rammeavtalen regulerer blant annet betingelser rundt eierskap til immaterielle rettigheter og utsatt publisering. Statoil ville eie alt av de immaterielle rettighetene og sette sperrefrist for publisering lenger enn UiT kunne godta.
Forhandlet i to år – kastet kortene
– Vi forhandlet med Statoil i to år, sier prorektor Kenneth Ruud om samtalene med oljeselskapet før begge parter bestemte seg for å kaste kortene.
– For UiT er det viktig å sørge for forskningens uavhengighet og den akademiske friheten.
UiT opplevde at Statoils krav ville true forskernes akademiske frihet. Blant annet strandet forhandlingene på spørsmålet om utsatt publisering – det vanlige er inntil seks måneder. Forskernes selvstendige rett – og plikt – til å dele sine resultater med kolleger er grunnleggende for den akademiske friheten. Her dreide det seg om at Statoil ønsket å forlenge muligheten for utsatt publisering.
– Seks måneder utsatt publisering var det absolutt lengste vi kunne strekke oss til, ifølge prorektoren.
Oljeselskapet ønsket å reservere seg retten til å båndlegge resultatene av forskningen betraktelig lenger.
Utsatt publisering
Utsatt publisering skal gi bedriftene tid til å sikre sine kommersielle interesser før konkurrentene får tilgang til resultatene når forskningen publiseres world wide. Dette er et kompromiss mellom akademias rett og plikt til å publisere egne resultater til forskersamfunnet, og hensynet til bedriftens behov for å utnytte FoU-resultatene, som patentsøknader og andre utnyttbare forretningshemmeligheter.
Rettighetspolitikken
Det andre punktet forhandlingene strandet på, er eiendomsretten over de immaterielle rettighetene. Universitetenes IPR-policy sier at det er institusjonene som eier rettighetene fra det deres egne forskere utvikler av resultater med et kommersielt potensial. UiB vedtok sin rettighetspolitikk i juni 2009. Den skal bidra til å regulere og sikre den akademiske friheten. << Kommersialiseringsaktiviteter skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet>>, heter det på UiB.
Ved UiT ville Statoil sikre seg eiendomsretten. Dette var snakk om forskning utført utelukkende av egne forskere. Pål Vegar Storeheier er forskningsdirektør ved UiT, og ledet forhandlingene. Hadde det dreiet seg om delt forskning med Statoil eget personell, hadde det stilt seg annerledes, men her var det snakk om 100 prosent eierskap til noe våre forskere utvikler, mener han.
– Dette kunne vi ikke gi fra oss, understreker prorektoren. Det er de ansatte som er oppfinnerne, og vi plikter å ivareta deres interesser. Universitetet er offentlig finansiert, og vi forvalter også samfunnets og det offentliges eiendom i denne sammenhengen, sier Ruud.
Norske universiteter har utarbeidet IPR-policy (Intellectual Property Rights) – avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Norske universiteter er enige om prinsippet om at det er arbeidsgiver som eier rettighetene til resultatene av forskningen – også resultater med kommersielt potensial. Derfor har universitetene opprettet egne TTO-er – eller frittstående aksjeselskaper som sørger for kommersialisering av forskningsresultater. Flere universiteter deler rettighetene og inntekter fra kommersialisering i tre deler - en tredjedel til oppfinnerne, en tredjedel til fagmiljøet, og en siste tredjedel til institusjonen.
Samme avtaler, ulike vurderinger
Fire universiteter har samme type avtale med Statoil. Forhandlingene har, etter det På Høyden har bragt i erfaring, foregått uavhengige av hverandre. Likevel er de akademiske prinsippene, lovverket og kulturen svært like på institusjonene. Noe er regulert av lovverket – som Universitets- og høyskoleloven.
Retten til å velge forskningstema, metode og retten til selvstendig publisering er grunnleggende i den akademiske tradisjonen.
– Vi snakket med andre universiteter som har hatt eller var i samtaler med Statoil om den samme typen avtale. Men vi kjente ikke til detaljene i disse avtalene eller forhandlingene, eller hvordan de andre universitetene tenkte. Samtidig ser vi at vi er under de samme lov- og regelverk, og følger de samme akademiske prinsippene, sier Storeheier.
Den vanskelige oppdragsforskningen
For universitetene handler ikke forskning primært om oppfinnelser, mens dette er naturlig nok er sentralt for næringslivet.
Ulike kulturer møtes, med ulike forståelser av oppdragsforskning. Instituttsektoren er mer vant med hvordan næringslivet forstår bestillingen. Universitetene har fremdeles begrenset med erfaring – selv om denne delen av forskningsvirksomheten er høyt prioritert i egne strategier – Bidrags og oppdragsaktivitet - <<BOA-virksomhet>>.
Rammeavtale på plass på UiB
UiB undertegnet rammeavtalen 8. mai i år. Universitetene i Oslo, Stavanger og Trondheim har allerede slike avtaler på plass. På Høyden har bedt om innsyn i avtaletekstene.
Statoil ønsker å kjøre enklere prosesser ved inngåelse av enkeltprosjekter med universitetene. Rammeavtalen med selskapet sikrer mindre administrasjon og enklere prosedyrer hver gang et større eller mindre forskningsoppdrag skal løses. Rammeavtalene gjelder for prosjekter som Statoil finansierer fullt ut.
Slike rammeavtaler er vanlige på norske universiteter. Hver gang Statoil lyser ut oppdrag, kan norske universiteter konkurrere om oppdraget, under betingelsene i rammeavtalen. Slik trenger man ikke forhandle om publiseringsvilkår eller eiendomsrett eller andre reguleringer for hvert oppdrag.
Oppdragene kan gjelde alle områder av Statoils virksomhet. Statoil er særlig interessert i UiBs kompetanse på reservoarteknologi og innenfor geovitenskapene. På fornybarsiden, lokker fagmiljøene på geotermi og på havvind.
<<Statoil har eiendomsretten til resultatene fra oppdragsforskningen, med unntak for studenters avhandlinger>>, skriver UiB i pressemeldingen etter at avtalen ble signert tidligere i mai. Alle prosjektene skal resultere i publisering.
Ukjente konsekvenser
UiT har, i likhet med UiB, en Akademiaavtale med Statoil. UiT kjenner ennå ikke alle konsekvensene av ikke å ha en rammeavtale for samarbeidet med Statoil.
– Vi må starte litt på scratch hver gang nå, sier Storeheier.
Uten en rammeavtale, må alle relevante forhold avtales for hvert prosjekt.
Ønsker ikke å kommentere
Det var en felles forståelse av at partene ikke kom til enighet, mener UiT. Statoil vil ikke kommentere fra innsiden av forhandlinger med samarbeidspartnere. Talsperson for Statoil i denne saken, Ole Anders Skauby, nøyer seg med følgende.
Er det riktig at dere ønsket på å utvide muligheten for å utsatt publisering av vitenskapelige resultater?
– Det ønsker vi ikke å kommentere. Det er enkelte forhold vi ønsker å ha med i avtalene våre med institusjonene. Dette er regulert av UH-loven, men vi har også våre hensyn å ta i forhold til å sikre rettigheter av kommersiell betydning for oss.
Hva med spørsmålet om eiendomsretten over rettigheter?
– Det er ikke riktig for oss å kommentere forhandlingene med UiT. Vi beklager at vi ikke kom til enighet om en avtale.
