– Et universitet jobber langsiktig. Og Akademiaavtalen hjelper oss å realisere mål som er felles og langsiktige mål, sa Dag Rune Olsen da han torsdag signerte avtalen mellom UiB og Statoil.
Akademiaavtalens hovedformål er å «videreutvikle det langsiktige samarbeidet mellom UiB og Statoil», står det å lese i eksemplaret som rektor Dag Rune Olsen og Statoils forskningsdirektør signerte i forrige uke. Ifølge Akademiaavtalen får UiB inntil 11 millioner kroner årlig. Pengene skal ifølge avtalen brukes til å «stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for UiB og Statoil».
– For oss er det langsiktige samarbeidet med UiB viktig. Hvilke tiltak som skal støttes gjennom avtalen, er i stor grad opp til UiB å bestemme, sa Leif Lømo, leder for Akademiaprogrammet i Statoil.
Prosjekter, ikke utstyr
Hvem som skal få penger til hva, er det styringskomiteen som bestemmer. De skal årlig godkjenne prosjekter innenfor satsningen, og de skal gjennomgå og evaluere progresjonen i prosjektene.
Pengene skal helst brukes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Ulike tiltak som styrker masterutdanningen, gaveprofessorat og doktorgradsstipender nevnes som aktuelle tiltak. Pengene fra Statoil skal som hovedregel ikke brukes til å kjøpe nytt utstyr.
– Vi rekrutterer mange tidligere studenter fra UiB som har en basiskunnskap som er verdifull for oss. Akademiaavtalen er et godt, strategisk virkemiddel for oss. Vi ser fram til det som skal komme, sa Statoils forskningsdirektør Lars Høier.
«Ikke oppdragsforskning»
Ifølge avtalen skal midlene gå til prosjekter som er relevante for Statoils virksomhet på norsk sokkel. Avtalen har fire satsingsområder. Disse oppgis til å være reservoarprediksjon, ukonvensjonelle ressurser, herunder produksjon av gasshydrater, energiomstilling og geotermisk energi.
Ifølge avtalen skal Statoil «ikke anses som arbeidsgiver eller oppdragsgiver i relasjon til forskere eller forskningsprosjekter». Videre gir avtalen Statoil rett til, men ikke plikt til å «yte bistand i de enkelte forskningsprosjekt dersom Statoil finner det formålstjenlig». I bistand inngår utlån av ansatte, teknologi, lokaler eller «øvrige fasiliteter». Resultatene av forskningsprosjektene skal som hovedregel publiseres.
Opphavsretten er beholdt av forskerne som arbeider med prosjekter tilknyttet avtalen. Men Statoil kan likevel bruke forskningsresultatene i sin vanlige virksomhet. Statoils rett til oversetting, bearbeiding og tilgjengeliggjøring av stoffet skal ifølge avtalen være vederlagsfri, ikke-tidsbegrenset og ikke-eksklusiv.
Avtalen forplikter også UiB til å tilrettelegge for positiv medieomtale. I avtalens punkt 2. står det at «Der arbeid under denne avtalen muliggjør profilering i eksterne media, skal institusjonen arbeide aktivt for å gi positiv omtale til dette arbeidet. Statoil skal varsles tidlig om relevante pressekonferanser eller potensielle mediesaker i tilknytning til dette».
Såkornmidler og tverrfaglighet
Geir Anton Johansen er professor og instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi. Han er også leder for styringskomiteen som skal forvalte avtalen. De øvrige UiB-medlemmene er Lise Øvreås, visedekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet og Knut Helland, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Statoil er representert med Bård Krokan, Sigrun Merethe Løkkebø og Leif Lømo.
– Vi har hatt en rekke strategiseminarer. Dette er gode prosesser som gir Statoil kjennskap til vår kompetanse og oss kjennskap til deres utfordringer, sa Geir Anton Johansen da avtalen skulle undertegnes.
Styringskomiteen bevilger blant annet såkornmidler som kan gi grunnlaget for nye prosjekter. Det gjelder også prosjekter som stimulerer til tverrfaglig samarbeid.
– Vi har hatt flere viktige prosjekt som har avstedkommet ny aktivitet, sa Geir Anton Johansen da avtalen ble signert.
Rektor: Energi er mer en mat.nat
Dag Rune OIsen uttrykte også en sterk tilfredshet med hvordan samarbeidet med Statoil har godt. Ønsket er at Akademiaavtalen kan komme flere ved UiB til gode.
– UiB har et bredt spekter av kompetanse. Energifeltet rommer mer enn mat.nat. Det kan romme jus, etikk, samfunnsvitenskap, psykologi, og flere. Vi har et ønske om å utbre den avtalerelaterte virksomheten til flere disipliner, sa Dag Rune Olsen.
