– Jeg har kontaktet de fire andre rektorene med tanke på å få til et felles møte med Statoil på høyt nivå, sier Dag Rune Olsen.
Akademisk frihet og oppdragsforskning
Bakgrunnen er På Høydens oppslag om rammeavtalene som UiB, NTNU, UiO og UiS har undertegnet med Statoil. Universitetet i Tromsø kastet kortene i forhandlingene med oljeselskapet. UiT følte betingelsene for eierskapet til rettigheter til forskningsresultatene og utvidet utsetting av vitenskapelig publisering truet den akademiske friheten.
De andre universitetene har godtatt disse vilkårene.
Felles strategi ville vært bedre
Rammeavtalene med universitetene er fremforhandlet på ulike tider og uavhengig av hverandre. Dette har ikke vært en lur strategi, fremholder Olsen.
– Det hadde vært en fordel med en felles strategi og forstående av betingelsene i forkant av forhandlingene, sier han.
Målsetningen med møtet er å høste erfaring med forhandlingene, klargjøre forskjellene mellom oppdrags- og bidragsforskning og drøfte et eventuelt behov for avtale om bidragsforskning, ifølge Olsen.
Alle rektorene har bekreftet interessen for et slikt møte med oljeselskapet.
– Derfor måtte vi si nei til Statoil
Prorektor Kenneth Ruud sitt innlegg i Nordlys var utløsende for mitt initiativ, forklarer rektor Dag Rune Olsen.
UiT forklarer hvorfor de sa nei til det statlig kontrollerte oljeselskapet gjennom en kronikk i Nordlys. For universitetene er det et mål å hente inn eksterne penger fra næringslivet, skriver UiT.
<<Likevel valgte vi å si nei. Det handler om åpenhet og eierskap. Resultatene av forskningen skal tilhøre allmennheten. Akademisk forskning er tuftet på åpenhet og diskusjon om nye forskningsresultater. Dette sikrer at forskningen kan etterprøves og at samfunnet kan nyttiggjøre seg forskningen ved universitetene>>, skriver Kenneth Ruud, prorektor, og Pål Vegar Storeheier, forskningsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet.
– Det jeg leser ut av UiTs argumentasjon, er at de forsøkte å fremforhandle en rammeavtale om bidragsforskning, men fikk betingelser som for oppdragsforskning, sier Olsen.
– Da forstår jeg hvorfor de ikke kom til enighet med Statoil.
Forsvarer UiB-avtalen
Olsen forsvarer avtalen UiB har undertegnet med Statoil og opplever at betingelsene er gjengs standard for oppdragsforskning.
– Vår avtale regulerer ren oppdragsforskning, hvor Statoil betaler alt og ett.
Instituttsektoren er vel vant med oppdragsforskning. Offentlig finansierte universitetet er det annerledes med. Noen oppdrag kan være kontroversielle. Statoil forbeholder seg alle resultater som kommer ut av oppdraget, og forventer full konfidensialitet omkring prosjektene.
Fristiller forskere
Det er et uttalt mål for UiB å skaffe seg mer ekstern finansiering. Men Dag Rune Olsen understreker at det er opp til forskerne selv å velge å søke om å få tildelt oppdrag fra Statoil.
– Det er de selv som velger søke på call-offs. Det er naturligvis opp til den enkelte forsker å søke.
Det er veldig lite oppdragsforskning ved UiB, og rektor forventer heller ikke at volumet vil øke vesentlig i fremtiden.
– Men det er viktig at oppdrag er regulert, som ved for eksempel legemiddelutprøving.
Rektoratet har tidligere lovet stor grad av åpenhet og transparens omkring Akademiaavtalen og debatten i kjølvannet av NENTs vurdering av etiske sider ved petroleumsforskning. Dag Rune Olsen innrømmer at UiB kunne utvist mer åpenhet ved vurderingen av innsyn i rammeavtalen enn universitetet gjorde i den første vurderingen.
