Akademia fremdeles en “mannskultur”
- At kvinner i flere tiår har strømmet til universitetene og nå er i flertall ser ikke ut til å ha endret universitetskulturen, i alle fall ikke i England, sier Josie Quinn, fra universitetet i Exeter. Hun har skrevet boken ”Powerful subjects: Are women really taking over the university”.
- Kvinner er fremdeles marginalisert ved universitetene, sier den engelske forskeren. Hun var en av de inviterte gjestene på et seminar i regi av Utdanningsavdelingen tirsdag 23.mars med tittelen ”Hvem påvirker høyere utdanning - majoriteter eller minoriteter”.
Der diskuterte man blant annet om det faktum at kvinner er i flertall ved europeiske universiteter har gjort at kvinnene har ”tatt over makten”. Hvordan universitetene forholder seg til andre marginaliserte grupper i samfunnet ble også diskutert med utgangspunkt i et innlegg av engelske Liz Thomas.
At kvinner i flere tiår strømmer til universitetene har tilsynelatende ikke endret universitetskulturen, sier Josie Quinn. Quinn har fulgt kvinnelige studenter ved to engelske universitet og sett på hvordan de erfarte sin studiesituasjon. Jentene skrev blant annet dagbøker om livet som studenter.
Forskeren mener pensum ikke gjenspeiler kvinners inntreden i det offentlige rom og ikke inkluderer”kvinnelige verdier, eller idéer”.
- Kvinnene i doktorgradsarbeidet mitt rapporterer i liten grad å være bevisst feministiske ideer, eller at feminisme er stuereint på universitetene hvor de studerer, i alle fall ikke i praksis. Unge jenter som vil ta feministiske emner risikerer å bli latterliggjort og i noen tilfeller aktivt motarbeidet, fortalte Quinn som har beskrevet forskningsarbeidet i boken ”Powerful subjects: Are women really taking over the university”.
Et samfunn for menn
”So long as the moon and sun endureth’ Cambridge should remain a society for men.” het det i en publikasjon fra Cambridge, 1917, og ifølge Quinn lever slike tanker videre i beste velgående i det engelske samfunnet. Hun viste blant annet til flere avisoppslag fra 2000 da det for alvor gikk opp for allmenheten at kvinner holdt på ”å oversvømme universitetene”. ”Pendelen har svingt fra uholdbar ulikhet til aggressiv pågåenhet”, hevdet den britiske sekretæren for utdanning i 2000. Quinn viste til flere liknende utsagn og mener dette er toppen av isfjellet i en likestillingskamp som langt fra er over.
-. Det fantastiske fremskrittet som ligger i at kvinner faktisk tar utdanning blir ikke møtt med den entusiasme det fortjener. Det er som en skulle tro en fremmed livsform har tatt over, sier Quinn.
UIB og likestillingen
Seminardeltakerne var nokså enige om at det også er et stykke igjen før kvinnene har samme innflytelse som menn ved Universitetet i Bergen. Fremdeles er bare femten prosent av professorene kvinner, og 31 prosent av førsteamanuensene. Mellom problemområdene som ble nevnt var tilgangen til ulike forskningsfelt, og at mannlige professorer i noen tilfeller ikke krediterer kvinnelige studenter. Man har gjort et stort arbeid med å hindre seksuell trakassering de siste tjue årene, men fremdeles er det mye som kan bli bedre, ble det sagt.
- I England anbefaler vi å bryte ned professor-student-relasjonen, som vi mener er uheldig og hierarkisk, fortalte Josey Quinn.
Den britiske forskeren understreket til slutt at en kan finne positive utviklingstrekk for kvinner i akademia. Mange av hennes informanter vurderte universitetet på som et positivt sted å være for kvinner, de beskrev det som en ”trygg havn” som kan være frigjørende, og gi en følelse av å ha makt over eget liv.
- Vi bør ha en gjennomgang av Kvalitetsreformen og se om den i større grad enn før gir kjønnene likt spillerom, sa Utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen etter seminaret. Torrissen mener det er viktig å se om vi har fanget opp ”kvinnelige” perspektiv i læreplanene.
Underrepresenterte grupper i akademia
På seminaret ble også situasjonen for andre marginaliserte grupper i akademia diskutert.
- Ved engelske universiteter er det største problemet å rekruttere studenter med bakgrunn fra familier med lav inntekt og sosioøkonomisk status. Vi ser at i denne gruppen har den akademiske deltakelsen vist en svak nedgang, til tross for at den har steget enormt i resten av samfunnet, sier Liz Thomas er leder for ”Institute for Access Studies (IAS) ved Staffordshire University i England. Hun leder også et forskernettverk der ti land er medlemmer, deriblant Norge. Nettverket ser på faktorer som hindrer tilgang og/eller frafall fra høyere utdanning.
- Det er vanskelig å sammenlikne på tvers av land hvilke faktorer som hindrer deltakelse. Systemene er ulike, samfunnene er ulike og man legger vekt på ulike faktorer når man rapporterer deltakelse, sier Thomas. Som eksempel nevnte hun hva man definerer som innvandrerstudenter.
- I Norge putter man studenter fra Vietnam, Pakistan og Danmark i samme sekk og kaller dem utenlandsstudenter, men disse har kanskje nokså ulike utgangspunkt for å mestre den norske studiehverdagen. For eksempel vil språk- og kulturbarrieren være langt mindre for en student fra Danmark enn en student fra Pakistan, sa Thomas.
- En annen problemstilling er de mange studentene som er innvandrere i Norge, sa Liz Thomas. Hun pekte på at spesielt i Oslo er det et stort antall første- og andregenerasjonsinnvandrere som er studenter.
Lærer av hverandre
- Vi mangler en god strategi for denne gruppen, mente en av seminardeltakerne. Et prosjekt ved Universitetet i Oslo har fokusert på å motivere innvandrere til å velge flere ulike typer fag, og ikke bare søke seg inn på for eksempel lege og tannlegestudier, som er høystatusfag i en del land der en betydelig del av innvandrere til Norge kommer fra.
Men er det OK for en gruppe å bli satt merkelapp på, enten de er minoritetsstudenter, eldre studenter, handicappede studenter eller andre grupper. Det finnes ikke noe enkelt svar på det mente Thomas, noen synes det er OK med spesiell oppfølging, mens andre vil føle det som en belastning.
Hun mener det som er mest spennende med å være med i nettverket er at man blir utfordret til å se på sine egne måter å klassifisere på med andre øyne.
- Jeg har lært mye av de andre deltakerlandene, og ser at utfordringene varierer mye fra land til land. For eksempel er det ikke selvsagt at studenter fra lavere samfunnslag gjør det dårligere på universitetet. Mens de i Storbritannia gjør det dårligere, gjør de det like godt i Australia og nesten like godt i Sverige, sier Thomas.