Da Akademiaavtalen ble fornyet høsten 2013, vakte det debatt både ved Universitet i Bergen og på et nasjonalt plan. Studenter og ansatte uttrykte misnøye med at universitetet fornyet samarbeidsavtalen med Statoil uten videre debatt, spesielt fordi størstedelen av midlene stort sett gikk til petroleumsrelevant forskning.
Alliansen Fossilfritt UiB engasjerte seg spesielt på grunnlag av et forskningsetisk spørsmål: gitt at verden må begrense den globale oppvarmingen og at Norge har forpliktet seg til FNs togradersmål, hvordan kan det være forskningsetisk forsvarlig å forske på økt utvinning av ressurser som vil føre til at togradersgrensen brytes?
De Nasjonale forskningsetiske komiteene (NENT) tok saken våren 2014, og gjorde grundige vurderinger før de kom med en uttalelse[1]. Konklusjonen var klar: ”NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås.”
NENT legger vekt på at både forskningsbevilgende myndigheter og forskningsinstitusjonene har et særlig ansvar
I lys av Parisavtalen anser vi at dette bør tolkes som 1,5 grader, etter skjerpelsene som Norge har vært med på å vedta i 2015 og ratifisert i 2016.
Å nå slike forpliktelser krever en energiomstilling og kunnskapsutvikling hvor forskningen har en sentral rolle. NENT legger vekt på at både forskningsbevilgende myndigheter og forskningsinstitusjonene har et særlig ansvar.
NENT har videre bedt institusjonene om å fremme åpenhet rundt omfang og betydning av petroleumsforskning og omstillingsforskning. Dette handler ikke bare om å sikre kvalitet og uavhengighet for forskning og forskningsresultater, men også at ”åpenhet [kan] legge til rette for en bred offentlig debatt om forskning og teknologiutvikling.” (NENT)
Også Studentparlamentet ved UiB ønsker større åpenhet, og har i 2017 i sak om etiske retningslinjer for samarbeid med eksterne virksomheter bl.a. uttrykt ønske om at universitetet arrangerer flere møter og seminarer som omhandler forskningsetiske dilemmaer.
Det er denne åpne debatten vi savner nå. Styringsgruppen for Akademiaavtalen hadde styremøte den 18. mai 2017. I protokollen fra møtet, under punktet ”Innspill fra UiB til fremtidig Akademiaavtale” står det følgende: ”Konkrete rammer for en framtidig Akademiaavtale vil diskuteres i det neste møtet med styringsgruppen, høsten 2017.”[2]
Det har ikke, oss bekjent, vært invitert til noe åpent møte på universitetet om fornyelse av Akademiaavtalen.
Forrige gang Akademiaavtalen ble reforhandlet og videreført i 2013, kom diskusjonen i etterkant. Denne gangen, i oppfølgingen av NENTs uttalelse, ser vi det som naturlig at universitetsmiljøet (herunder både studenter og ansatte) ved UiB får muligheten til å ta del i en åpen, offentlig samtale om eventuell videreføring av en Akademiaavtale, og hvilke rammer som i så fall er akseptable å legge til grunn.
Vi håper styringsgruppen ser sitt ansvar her – for det er både i offentlighetens og universitets interesse å spørre hva vi egentlig vil med Akademiaavtalen.
