Å publisere i prestisjefylte tidsskrift gir med ny budsjettmodell både penger og godt ry til forskeren og institusjonen. Forskerens navn, kontaktnett og salgsevner betyr dermed mer enn noen gang tidligere. Legger det føringer på akademisk skriving?
– Den objektive og nøytrale vitenskapelige artikkelen er en myte. Forskeren blir preget av både fagfelt og nasjonalitet. Men også ønsket om faglig anerkjennelse og kommersialiserings-press legger premisser for den akademiske skrivingen, sier Kjersti Fløttum ved Romansk institutt.
Hun leder prosjektet «Kulturell identitet i akademisk sakprosa» (KIAP) som fredag 4. april inviterer forskere, stipendiater, journalister og andre interesserte til et seminar om forskernes hensikt med å skrive vitenskapelige artikler. Her vil både medisinere, samfunnsøkonomer, språkvitere, skriveforskere, tidsskrift- og medierepresentanter holde innlegg. Spørsmålene er: Hva formidler forskeren i den vitenskapelige artikkel? Hvor bevisst er forskeren på egen skriving? Har vi en egen nasjonal vitenskapelig tradisjon i Norge? Hva er verdien av at norske forskere publiserer på norsk? Hvor forskjellig skriver naturviteren, samfunnsviteren og humanisten?
Uskrevne regler
Det NFR-finansierte prosjektet KIAP, som har deltakere fra både NHH og HIT-senteret, i tillegg til Romansk institutt, studerer kulturell identitet i akademisk prosa, gjennom lingvistiske undersøkelser av 500 vitenskapelige artikler. De ser etter språklige virkemiddel som kan knyttes til argumentasjon, og som synliggjør kulturelle likheter og ulikheter mellom språk og disipliner. KIAP studerer fransk, engelsk og norsk forskningsformidling innenfor medisin, sosialøkonomi og lingvistikk.
– Analysene viser at kulturell identitet avhenger mer av disiplin enn av landegrenser, forteller Fløttum.
Etter å ha vært gjennom ca halvparten av materialet, rundt 200 artikler, på ulike språk, utpeker det seg tre hypoteser. Mens medisinerne skriver «nøytralt» og ikke gir plass for stemmene til andre forskere, er lingvistene mer argumenterende og trekker ofte frem kolleger, gjerne for å tilbakevise deres resultat. Økonomene er på sin side mer beskjedne og fremhever ikke egne meninger; til gjengjeld er de veldig klare i sin tekstoppbygging.
– Det er viktig å gjøre eksplisitt alle de uskrevne reglene som er med på å forme en vitenskapelig artikkel. Akademia er viktige premissleverandører for offentlig og privat meningsutveksling, men for å kunne forstå og bruke det forskerne publiserer, er det svært nyttig med bedre kjennskap til de ulike skrivetradisjonene, mener Fløttum.
Å «selge» vitenskap
Forskningen skal formidles - både til fagfeller og et allment publikum. På grunn av konkurransesituasjonen i forskningsverdenen og samfunnet ellers, betyr det at det faglige budskapet må «selges inn», enten det nå gjelder tunge, internasjonale tidsskrift eller til massemediene.
– Publikasjoner med høy «impact-factor» (IF) etterstrebes og honoreres. Dette kan legge føringer på utformingen av artikler. Vi vet også at tidsskriftene helst formidler videre studier med positive funn, det vil si studier hvor hypotesene bekreftes, og at nyere vitenskaper har vanskeligheter med å komme gjennom nåløyet. Denne problematikken mener jeg det er viktig å ta inn over seg, spesielt fordi publiseringer i slike tidsskrift har så stor betydning for finansiering - og formidling via andre medier til allmennheten, sier professor i fysioterapi ved UiB, Elisabeth Ljunggren, som holder innlegget «Vitenskapelig forfatterskap - informasjon eller salg?» på KIAP-seminaret.
Hun vil nødig karakterisere tidsskriftenes ideologi som urettferdig eller diskriminerende, men mener det er viktig å reflektere rundt konkurranseregler basert på IF.
Et annet spørsmål er hvor mye en vitenskapelig artikkel må nærme seg den journalistiske nyhetsfokuseringen for å være salgbar. En del amerikanske studier peker mot en slik retning og KIAP-analysene viser at en del artikler er lagt opp «journalistisk» for eksempel ved at det viktigste blir presentert først. Kjersti Fløttum forteller de også har sett at forskerne gjerne «selger» sin egen forskning ved å fremheve sine egne data, metoder og resultat som gode, originale og formålstjenelige, men at de ikke har grunnlag for å si at den akademiske skrivingen er blitt mer aggressiv i tonen.
– Enhver offentliggjøring har et islett av markedsføring. Men i det vi selger vårt produkt, gjelder det å ikke selge seg selv, sier Ljunggren.
Seminaret holdes på Jussbygget, Dragefjellet fredag 4. april fra 10.00 til 16.00. Kjersti Fløttum ser helst at interesserte melder seg til henne på forhånd.