20 kinesiske og ni norske juss-studenter har brukt to sommeruker på sommerskolen «The Maritime Bergen Law Summer Programme». Programmet har vært tettpakket, med forelesninger på formiddagene og bedriftsbesøk på ettermiddagstid.
– Det blir sommerskole neste år også, og kanskje med flere deltakere enn i år. Men vi måtte starte et sted, sier Bjørnar Borvik.
Han er professor ved Det juridiske fakultet og dessuten leder for Norsk senter for kinesisk rett, som koordinerer fakultetets Kina-aktiviteter.
Ingrid E. Tøsdal er rådgiver ved fakultetet og koordinerer fakultetets internasjonale relasjoner. Hun sier at planen er at sommerskolen etter hvert også skal kunne gi studiepoeng. Foreløpig vil de norske studentene få kurset på vitnemålet med stempelet «deltatt».
Trenger strategiske midler
Sommerens store debatt i sektoren har vært nettopp samarbeid med Kina, mer spesifikt: Konfutse-instituttene, som UiB har et av.
Men UiB har også mye forskningssamarbeid med Kina, og universitetsstyret har vedtatt en egen Kina-strategi.
– Juridisk fakultet har i flere år sendt jusstudenter til et sommerprogram ved Renmin University of China Law School. Vårt utgangspunkt er at når vi benytter et slikt tilbud skal vi også gi tilsvarende mulighet til kinesiske studenter, sier Borvik.
Fakultetet inviterte studenter fra fire kinesiske universiteter til den nye sommerskolen: Renmin University of China Law School, China University of Political Science and Law, Peking University Law School og Tsinghua University School of Law. Kravet var at studentene hadde gode engelskkunnskaper og at de hadde studert juss i minst to år i hjemlandet. De norske studentene er jusstudenter ved UiB, og har søkt om å få være med på sommerskolen. De har også hatt en rolle som verter for de utenlandske deltakerne.
Sommerskolen har hatt maritim rett som tema, og med på laget har flere advokatfirmaer, NHH og Maritime Bergen vært, i tillegg til en rekke institusjoner og bedrifter i maritim sektor i Bergen. Borvik peker på at hav er et av temaene som satses på gjennom UiB sentrale strategi.
– Her har vi et opplegg som passer som hånd i hanske med strategien, og som dessuten representerer en unik arena for samarbeid mellom næringsliv og akademia. For å kunne utløse det fulle potensialet i dette samarbeidet trenger fakultetet tilførsel av strategiske midler fra UiB sentralt, sier Borvik.
Ikke undervisningsfag
Maritim rett er ikke et eget undervisningsfag ved juridisk fakultet. Det er heller ikke så mange forskere som har dette som spesialfelt. For å gi studentene et best mulig faglig opplegg, har det derfor også blitt brukt eksterne forelesere.
– Hvordan underviser man norske og kinesiske studenter samtidig?
– Det er selvsagt store forskjeller mellom det norske og det kinesiske rettssystemet, og i tillegg kommer at det kinesiske rettssystemet fortsatt er i en utviklingsfase. Det norske rettsystemet er mer etablert og stabilt. Når det derimot gjelder maritim juss, har denne en temmelig internasjonal innretning. Dette innebærer at undervisningen heller ikke byr på særlige utfordringer, sier Borvik.
Maritime Bergen har vært tungt inne
Maritime Bergen har vært tungt inne i programmet. De har stått for de delene som ikke er rent universitetsfaglige, og også for det praktiske med opphold. Sponsorer har gjort at studentene har kommet forholdsvis billig fra sommerskolen.
– For oss er dette en sentral byggestein i det møysommelige arbeidet som både vi og UiB hver dag jobber for; tettere relasjoner mellom akademia og næringsliv, sier Harald Viktor Hove, daglig leder i Maritime Bergen.
Han sier at godsmengdene som skal transporteres sjøveien vil øke mye frem mot 2050. Samtidig skal sjøfarten halvere karbonavtrykket sitt.
– Skal dagens maritime bedrifter kunne hevde seg i en slik fremtid trenger de dyktige og nytenkende hoder som kan utfordre etablerte sannheter og eksisterende løsninger. Derfor tror jeg at bedriftene som kobler seg på akademia og studenter har en åpenbar fordel. Fordelen blir ikke mindre av at man også her snakker om studenter med en særlig forståelse for en av verdens største og hurtigvoksende markeder for maritim næring, sier Hove.
Han håper på ringvirkninger av samarbeidet med UiB: At det blir mer interesse for maritim juss, og at studenter ser for seg en fremtid i den maritime næringen.
– Vi har ikke mulighet til å ta maritim rett ved fakultetet, så jeg synes dette er en kjempebra mulighet. Jeg visste ikke at det var så mange bedrifter knyttet til shipping og det maritime i Bergen, sier student Eirin Aavik Schanke.
Hun satte spesielt pris på at studentene fikk mulighet til å besøke flere advokatkontor.
Kritiserer ikke
Men etter sommerens debatt om samarbeid med Kina og akademisk frihet, er det et spørsmål som svirrer i luften: Hvordan er det å være norsk professor – i Kina?
– Jeg kan si det jeg vil. Jeg underviser om europeiske menneskerettigheter ved UiB og jeg underviser om europeiske menneskerettigheter i Kina. Og jeg bruker samme pensum og samme opplegg, sier Borvik.
– Men, sier han videre:
– Jeg kritiserer ikke kinesiske myndigheter og menneskerettighetssituasjonen i Kina når jeg underviser. Dette er mitt valg, min akademiske frihet. Noen kan mene at dette er et knefall for det kinesiske kommunistpartiet, men jeg ser det annerledes.
Borvik mener at dette handler om hvilken rolle man har som akademiker, og at denne etter hans syn er grunnleggende forskjellig fra politikerrollen.
– Jeg underviser jusstudenter, og de skal ikke konfronteres med de valg kinesiske myndigheter gjør. Jeg sier til studentene at min oppgave er å dele europeiske erfaringer med dem, og at det må bli opp til dem å ta denne erfaringen med seg når de i fremtiden skal innta viktige posisjoner i kinesisk nærings- og samfunnsliv. Det får være en oppgave for norske politikere å ta opp disse spørsmålene med sine kinesiske kollegaer.
Liu Xiabo og Guantanamo
Borvik peker på at i en lang periode ble det i den offentlige debatten uttrykt en forventning om at alle norske forskere med prosjekter i Kina skulle ta opp Liu Xiaobos situasjon.
– For meg fremstår dette som underlig. Betyr dette at norske forskere som samarbeider med amerikanske kollegaer bør ta opp bruken av torturlignende avhørsmetoder på Guantanamo-basen, og at norske forskere må forvente at utenlandske kollegaer tar opp den omfattende bruken av isolasjon i varetekt i norske fengsler, en praksis som Norge regelmessig blir kritisert for av Europarådets torturkomité?
Borvik sier at han opplever at akademisk frihet er noe også kinesiske forskere er opptatt av, men at den akademiske friheten nødvendigvis vil ta farge av det samfunnet man er en del av. Og det kinesiske samfunnet er annerledes enn typiske vestlige samfunn.
– Men dersom jeg som forsker hadde fått direktiv om hva jeg kunne undervise om og ikke, og hvilke tema jeg kunne ta opp og ikke, kunne jeg ikke fortsatt å undervise ved kinesiske universiteter, sier Borvik.
