Natt til 16. juli 2016 ble den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan forsøkt styrtet i et militærkupp. Tanks rullet inn i hovedstaden. Bevæpnede soldater blokkerte broer og veier. Militærhelikoptre fløy over Istanbul, senere skulle det bli klar at de hadde angrepet en tyrkisk TV-stasjon og hovedkvarteret til den tyrkiske sikkerhetstjenesten.
Bare få dager tidligere hadde Pinar Heggernes, professor i informatikk ved UiB, avsluttet et forskningsopphold i Istanbul og reist på ferie lenger sør i Tyrkia, landet hvor hun vokste opp.
– Det var dramatisk, sier Pinar Heggernes til På Høyden.
Pinar Heggernes satt oppe hele natten og fulgte med på nyhetene. Via telefonen meldte hun med venner og familie.
– Noen dro for å ta ut penger i minibanken, andre hamstret mat. Noen fylte bensin på bilen – sånn i tilfelle.
Ga marsjordre fra Facebook
Samme kveld gjorde Recep Tayyip Erdogan noe få presidenter har gjort før ham – han brukte Facetime til å mane til motdemonstrasjoner. Kuppforsøket hadde ikke skjedd i otta, mens folk sov. Det skjedde på kvelden, mens folk var våkne. Mange var klare til å følge presidentens oppfordring om å ta seg ut i gatene for å vise sin støtte.
I løpet av nattetimene ble kuppet slått ned. Flere tusen vanlige, sivile tyrkere som støttet presidenten bidro.
– Kuppforsøket var utrolig klønete, sier Pinar Heggernes.
Så begynte etterspillet.
I slutten av juli meldte Hurriyet Daily News meldte at Tyrkia midlertidig opphevet menneskerettighetene.
Flere internasjonale medier meldte at 1577 rektorer for universiteter og andre utdanningsinstitusjoner ville bli fjernet. 15 000 ansatte mistet tillatelse til å undervise i offentlig utdanning. Samme måned ble det klart at Tyrkias råd for høyere utdanning (YÖK) har beordret oppsigelse av alle dekaner – både fra offentlige og private universiteter.
Også offentlig ansatte i hæren, politiet og rettsvesenet fikk sparken.
Nyhetsbyrået Reuters meldte at akademikere – de som har grønt pass - ikke fikk lov til å forlate landet. Myndighetene begrunnet forbudet med en påstand om at enkelte akademikere har kontakter med celler i militæret. Utreiseforbudet gjaldt alle tyrkiske akademikere.
Selv om Pinar Heggernes også er norsk statsborger, var hun ikke sikker på om hun ville få lov til å bruke hjemreisebilletten hun hadde booket til starten av august.
– Samtidig var jeg ikke redd: Jeg kan språket, jeg kan kodene, jeg vet hvor jeg skal henvende meg. Etter at situasjonen hadde roet seg følte jeg meg ikke utrygg.
Men Pinar Heggernes’ tyrkiske kollegaer var bekymret. Noen hadde skrevet under på en kampanje mot regimes behandling av folk i øst. De var bekymret for at de ikke ville få reise ut fra landet, at de ville bli tatt inn til avhør, at passet skulle bli inndratt.
– Jeg kjenner mange opposisjonelle akademikere. De var sikre på at de ville havne på listene over personer som måte trekke seg fra vervene sine, sier Pinar Heggernes.
– Erdogans relle fare er ikke de opposisjonelle
Men det skjedde ikke - i hvert fall ikke i den grad mange fryktet, forteller hun.
Ifølge Erdogan var tiltakene rettet mot potensielle medlemmer av Gulen-bevegelsen. De er tilhengere av imamen Fethullah Gulen, som lever i eksil i USA, og som ønsker å endre styresettet i Tyrkia i retning av liberal islamisme. Erdogan valgte å plassere ansvarer for kuppet på Gulen, til tross fro at han benektet å ha stått bak.
– Jeg tror ikke avsettelsen av dekanene og rektorene var en del av en rensekampanje. Erdogans relle fare er ikke de opposisjonelle. Jeg er nok litt optimistisk av meg, men jeg tror Erdogan stoler mer på opposisjonen nå enn tidligere. Han vet hvor de opposisjonelle er, og vet at de ikke har en skjult agenda.
En elsket president
Pinar Heggernes tror det er kan være vanskelig for utenforstående å skjønne hvorfor så mange tyrkere er lojale mot presidenten.
– Erdogan har fått mye makt, og har en stor støtte i folket. Områder utenom de store byene i vest, som stort sett var ignorert av tidligere regjeringer, har fått et kraftig løft og bedre infrastruktur under hans regime. Det er kanskje litt vanskelig å forstå for utenforstående, men presidentens mange tilhengere er utrolig glade i ham. Han er karismatisk, han framstår som godhjertet og klok, og orientert mot tradisjonelle verdier. Dette appellerer til mange tyrkere, sier hun.
Samtidig støtter hun norske akademikeres bekymring for situasjonen i Tyrkia.
– Folk er veldig fornærmet over hvordan Tyrkia og Erdogan omtales i vestlige medier. Dette fører igjen til at de står sterkere sammen i sin støtte til regjeringen. Det hjelper ikke lenger å true med at Tyrkia ikke får være med i EU- ingen tror lenger at et EU-medlemskap er innen rekkevidde. Jeg tenker at Europa hadde vunnet mye på vennlighet overfor Tyrkia, sier Pinar Heggernes.
