Usikkerhet og frykt. For sitt eget framtidige arbeid, og for utdanningen av en generasjon unge som opplever at myndighetens grep stadig strammes rundt dem. Dette er situasjonen for Tyrkiske akademikere etter fredagens kuppforsøk.
Denne uken meldte internasjonale medier at 1577 rektorer for universiteter og andre utdanningsinstitusjoner er i ferd med å bli fjernet. 15 000 ansatte mister tillatelse til å undervise i offentlig utdanning.
I tillegg rapporteres det at Tyrkias råd for høyere utdanning (YÖK) har beordret oppsigelse av alle dekaner – både fra offentlige og private universiteter.
Onsdag meldte nyhetsbyrået Reuters at akademikere ikke får lov til å forlate landet. Myndighetene begrunner forbudet med en påstand om at enkelte akademikere har kontakter med celler i militære.
Torsdag melder Hurriyet Daily News at Tyrkia midlertidig opphever menneskerettighetene.
– Dette er Erdogans utrenskning
– Kuppet var beleilig for Erdogan. Nå har han frie hender, han framstår som den sterke mann. Han kan forme landet som han vil. Han renser på de fleste samfunnsområder, og vil sette inn sine folk. Hittil er over 50 000 fjernet fra posisjoner, deriblant over tre tusen dommere, nå tar han lærere og akademikerne, sier Kariane Westrheim, professor ved institutt for pedagogikk.
– Er dette et forsøk på å fjerne fiender, innbilte som reelle? Eller er det en ren maktdemonstrasjon?
– Dette er en del av Erdogans utrenskning, sier Kariane Westrheim.
Hun er ikke overrasket over nyhetene om at Erdogan suspenderte dekanene ved landets universiteter og innførte utreiseforbud for akademikere.
– Vi har lenge sett en dreining mot en form for islamo-fascisme i Tyrkia, sier Kariane Westrheim.
Kurdistan, PKK og Syria
Kariane Westrheim peker på at kuppet i Tyrkia må sees i en større sammenheng.
– Det handler også om PKK, om opposisjonen, og om krigen i Syria, mener hun .
– Erdogan frykter et stort, kurdisk selvstyrt område i sørøst. At han bruker IS, har etter hvert blitt ganske godt dokumentert.
Professoren forteller om lynsjinger og vold i gatene. Om kurdiske og tyrkiske kollegaer som er kneblet, og ikke våger å kritisere styresmaktene. Om nyutdannede lærere som blir fratatt vitnemålene sine. Systemkritiske elever som blir svartelistet hos myndighetene, og for all framtid utelukket fra høyere utdanning, offentlige stillinger.
Ble arrestert på flyplassen
Kariane Westrheim har forsket på PKK, og på utdanning i marginale områder.
Hun er selv utestengt fra Tyrkia.
– Da jeg skulle på en konferanse i Tyrkia i 2010, ble jeg arrestert på flyplassen. UD ba om en forklaring, og jeg fikk da vite at det ble gjort et byråkratisk vedtak i 2009 om at jeg var uønsket i landet.
Hun mener at Tyrkias regime ikke må forveksles med et demokrati.
– Mange sier at Erdogan er demokratisk valgt, og at vi må støtte det tyrkiske demokratiet. Men Erdogan har selv kuppet demokratiet hele tiden. Han mangler respekt for de demokratiske spillereglene. Tyrkia har et sterkt etteretningssystem, og Erdogan har store grupper som melder direkte til han. Han fengsler, undertrykker og forfølger andre som er demokratisk valgte. Og han angriper nå universitetenes autonomi.
Hun ønsker at UiB tar tydelig til orde mot behandlingen som lærere, akademikere og studenter i Tyrkia utsettes for.
– Vi må si tydelig fra om at vi ikke kan akseptere rensinger og forfølgelser. Det forventer jeg faktisk av et stort universitet i en fredsnasjon som Norge.
EUA og UHR fordømmer handlingene
European University Association (EUA) fordømmer suspensjonene og oppsigelsene på det sterkeste, og skriver at «Tyrkia mer enn noensinne trenger en offentlig, åpen debatt der universitetssektoren med sine internasjonalt anerkjente verdier som ytringsfrihet, akademisk frihet og organisasjonsfrihet spiller en viktig rolle». Det norske Universitets- og høgskolerådet støtter EUAs uttalelse.
Hendelsene i Tyrkia har også vakt reaksjoner i sosiale medier.
«Denne siste utviklingen forsterker inntrykket av akademisk frihet under sterkt press», skriver Dag Rune Olsen på Facebook.
– Suspensjonene er ytterst bekymringsfulle. Jeg ser på hendelsene som en trussel mot akademia som sådan, sier viserektor Anne Christine Johannessen til På Høyden.
Hun utdyper:
– Et universitet skal formidle og utvikle kunnskap. Vi skal også kunne være frie og uavhengige i valg av metoder og temaer. At den tyrkiske presidenten velger å angripe det prinsipielle ved universitetets frihet er i seg selv alvorlig.
