En ekspertgruppe ledet av HVL-prorektor Liv Reidun Grimstvedt har gått gjennom tilskuddsordningen for private høgskoler.
Fredag 2. juni overleverte ekspertgruppen en rapport til Isaksen.
Krever akkreditering som institusjon
I rapporten står det at høgskoler må være institusjonsakkreditert for å søke og få statsstøtte.
Det betyr at private høgskoler som ikke er institusjonsakkreditert, men som har akkrediterte studietilbud, ikke lenger skal motta statsstøtte for disse studietilbudene.
Dette vil ramme åtte institusjoner og disse er: Barrat Due musikkinstitutt, Bergen Arkitekthøgskole, Fjellhaug internasjonale Høgskole, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Norges dansehøyskole, Steinerhøyskolen og Musikkteaterhøyskolen.
Det er 11 private høgskoler i Norge som er såkalt akkreditert som høgskole og som ikke blir rammet av dette forslaget fra ekspertgruppen.
Ekspertgruppen ønsker ingen unntak, men en overgangsordning for institusjonene på fem år.
– Ikke kroken på døren
Cecilie Andersson, rektor ved Bergen Arkitekthøgskole, avdramatiserer situasjonen.
– Akkrediteringskravene er ikke noe som vil gi oss kroken på døren, men noe vi kan innfri, sier hun til På Høyden.
Ifølge Andersson må BAS tilsette flere personer i faste stillinger eller åremålsstillinger for å nå de nye kravene til akkreditering.
– Vi har alt startet å arbeide med kravene, som vi regner med at vi vil innfri. Vi mangler én eller to femtiprosentstillinger for å oppnå kravet. Vi var nylig gjennom en runde, hvor vi ansatte syv personer i femtiprosentstillinger, sier hun.
Jeg er ikke umiddelbart enig i at det å være en stor høgskole er det som gjør oss robuste. For BAS er fleksibiliteten vi har hatt viktigst
Vil at de som underviser også skal være aktive arkitekter
En rekke profilerte arkitekter underviser ved BAS.
– Våre lærere skal ha en fot i praksisfeltet, i tillegg til å undervise. Vi har satt pris på denne måte å undervise på, slik at studentene får møte mange ulike lærerstemmer i løpet av et år, sier hun.
Rektoren deler ikke oppfatningen om at utdanningsinstitusjoner må være store for å være robuste:
– Jeg er ikke umiddelbart enig i at det å være en stor høgskole er det som gjør oss robuste. For BAS er fleksibiliteten vi har hatt viktigst.
74 prosent av inntektene BAS’ inntekter kommer fra staten.
— De øvrige inntektene kommer fra skolepenger og prosjektmidler for utviklings- og forskningsprosjekter, samarbeidsprosjekt med myndigheter som kommuner og fylker, samt undervisningssamarbeid gjennom EØS, SIU, ERASMUS eller andre. Vi har også hatt samarbeidsprosjekt med Husbanken og PST/NSM. Samarbeidspartene varierer med aktivitet og interessefelt, opplyser rektor Cecilie Andersson.
Utgjør en stor andel av inntektene
I ekspertgruppens rapport har de sett på hvor stor del av inntektene statsstøtten innebærer for de 19 private høgskolene.
Det ble bevilget totalt om lag 1,27 milliarder kroner i statstilskudd til private institusjoner i 2016. Statstilskuddet utgjorde 42 prosent av de totale driftsinntektene for de private institusjonene, sammenlignet med 79 prosent for de statlige institusjonene, heter det i rapporten.
Handelshøyskolen BI mottok det største tilskuddet på om lag 277 millioner kroner i 2016, men dette utgjør den minste andelen av driftsinntekter, bare 18 prosent.
Stor variasjon blant de berørte
For de åtte som etter ekspertgruppens forslag ikke lenger skal motta statsstøtte er det stor variasjon på hvor avhengige de er av denne støtten.
Barrat Due musikkinstitutt har 89 prosent av inntektene sine fra staten, mens i den andre enden av skalaen finner vi Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling der statsstøtten utgjør 33 prosent.
Grundig gjennomgang
Røe Isaksen mener det er for tidlig å ta stilling om anbefalingene skal følges, men vil se nærmere på forslagene.
— Dette er en grundig gjennomgang som sektoren har etterlyst lenge. Da er det også rimelig at vi tar en grundig gjennomgang av hvordan vi skal følge den opp, sier statsråden.
I sine anbefalinger til kunnskapsministeren understreker ekspertgruppen at de har lagt vekt på at kriterier for statstilskudd bør fremme kvalitetsutvikling, være objektive, transparente, forutsigbare og enkle å praktisere for Kunnskapsdepartementet.
Begrunner med kvalitet
Ekspertgruppen skriver: «Etter å ha vurdert ulike kriterier mener ekspertgruppen at institusjonsakkreditering fremstår som det mest hensiktsmessige kriteriet for å kunne motta statstilskudd gjennom tilskuddsordningen for private høyskoler over kap. 260 post 70. Det er et objektivt kriterium, som tar hensynet til likebehandling mellom private og statlige institusjoner.»
Ekspertgruppen skriver også at de ser at kvaliteten på studietilbudet blir vurdert i akkreditering av studietilbudet, men avslutter: «…et krav om institusjonsakkreditering vil være et insentiv for mer faglig og administrativt solide institusjoner og derigjennom utgjøre et viktig bidrag for å styrke kvalitetsutviklingen av institusjoner.»
