Forvaltningen av til sammen 400 millioner kroner i Meltzer-fondet og FOL-stiftelsene har siden 2007 fulgt det etiske toleransenivået som Finansdepartementet setter for investeringer i oljefondet.
Det foreslås å legge til enda én reservasjon i fondene på UiB: Selskapene skal være bærekraftige og karbonnøytrale. Det kan bli dyrt, og potensielt bety mindre penger å dele ut til studentprosjekter, støtte til forskningsterminer, vitenskapelige reiser og priser.
400 mill. kroner
Meltzer-fondet har en kapital rundt 300 millioner kroner, FOL-stiftelsene er en samling av fond og stiftelser på totalt 100 millioner kroner. I 2013 ble det funnet økonomisk rom for å dele ut inntil 10 millioner kroner fra Meltzer-fondet.
De ideelle stiftelsene skal nå ta stilling til om «karbonnøytrale investeringer» skal tas inn i retningslinjene som regulerer hvilke selskaper fondene kan investere i med god samvittighet.
«Vesentlig dyrere» forvaltning
Unifond AS ble opprettet for å framforhandle kontrakter med kapitalforvaltere. En rammeavtale ble inngått med Storebrand kapitalforvaltning i 2012, som forvalter kapitalen etter en verdensindeks med en overvekt av aksjepapirer.
Forvaltningskostnadene er svært konkurransedyktige. Fjoråret endte svært godt, i følge økonomiprofessor Alf Erling Risa, som også er styreleder for Unifond AS. Historikken er også god for denne typen investeringer. Hva UiB betaler i forvaltningshonorar er en forretningshemmelighet.
Etiske retningslinjer for karbonnøytrale investeringer blir ikke enkelt å forholde seg til, mener Risa. Ifølge professoren mener Storebrand kapitalforvaltning at forvaltningen vil bli «vesentlig dyrere», men ikke umulig. Med nye rammebetingelser, blir det også nye forhandlinger med forvalteren, som i så fall sitter med gode kort.
Det må også bli opp til styrene for fondene å nøyaktig definere hva «karbonnøytalt» innebærer.
Ett alternativ er å begynne med aktiv forvaltning i enkeltselskaper. Dette vil bli dyrere, og med økt risiko. Økonomiske studier har også vist at avkastningen over tid ikke nødvendigvis blir bedre enn ved passiv forvaltning i indeksfond.
Tre av fem forvaltere sa «nei, takk»
Stiftelsene har i dag retningslinjer som skal sier at man skal unngå investeringer som medfører at stiftelsenes investeringer medvirker til uetiske handlinger, som krenkelser mot grunnleggende humanitære handlinger, brudd på menneskerettighetene, systematisk korrupsjon eller miljøødeleggelser.
Da anbudet for forvaltningen av rundt 400 millioner kroner gikk ut til fem forvaltere, sa tre av dem «nei, takk» til jobben på grunn av rammebetingelsene og begrensningene som dagens etiske regelverk setter. Det forteller konstituert universitetsdirektør, Kjell Bernstrøm.
Ytterligere begrensninger blir vanskelig å forholde seg til for dem som skal omsette regelverket i praktiske investeringer i aksjeporteføljer. I dag settes kapitalen i fondene og stiftelsene i passive indeksfond – porteføljer av selskaper som følger en referanseindeks. Et nytt etisk rammeverk innebærer at forvalter må inn å vurdere hvorvidt enkeltselskaper er karbonnøytrale.
For eksempel er Oslo børs svært petroleumsdominert. I praksis blir det svært vanskelig med indeksfond som skal ta hensyn til etiske retningslinjer om karbonnøytrale investeringer, tror Bernstrøm.
–Jo flere regler og begrensninger, jo vanskeligere er det å levere god avkastning, mener Bernstrøm.
Universitetsfondene er passivt forvaltet, det vil si at pengene kun settes i indeksfond, som slavisk følger en gitt referanseindeks, som for eksempel Oslo børs. Forvaltningskostnadene og risiko er lave, og forventet avkastning beskjeden, men godt over bankrente.
Han er redd for at fondsforvaltningen kan bli for kompleks, og prisen for forvaltningen for høy, med ytterligere begrensninger på investeringer.
Innføring allerede fra i år
Universitetsledelsen oppfordrer stiftelsenes styrer til å diskutere om en slik investeringsreservasjon skal tas inn i vedtektene for kapitalforvaltningen. Det stilte universitetsstyret seg bak på forrige møte.
«Universitetsledelsen vil ta initiativ overfor stifelsenes styrer om å gjennomgå gjeldende etiske regelverk med det formål å vurdere om disse kan ta inn i seg formuleringer som omhandler bærekraftige investeringer. Dette kan bidra til en tydeligere bærekraftig investeringsstrategi som i større grad enn tidligere fokuserer på prinsipper for bærekraftig utvikling» heter det i styrevedtaket fra torsdag.
Det tas sikte på å få på plass slike retningslinjer allerede i løpet av inneværende år.
Ikke totalt priselastisk
Universitetsstyremedlem Peter M. Haugan ba om at universitetsstyret skulle bli informert om involvering i fossil energi og etiske retningslinjer for fond som er knyttet til Universitetet, og om handlingsrommet for universitetet.
– Vi i styret må være informert om stiftelsenes virksomhet, sier Haugan.
Dessuten lever Haugan etter prinsippet om at man skal prøve å gjøre så godt man kan i forhold til prinsippet om bærekraft.
Han har ikke valgt uttrykket «karbonnøytralt», og ser behovet for å definere hva dette innebærer. Han sitter som medlem av universitetsstyret, som også er styret for FOL.
Prinsipper koster. Haugan er ikke helt priselastisk. –Har vi lov til å bestemme noe som kan gå ut over formålet for stiftelsene? Dette er jeg usikker på juridisk.
Professor Kjell Erik Lommerud har reagert negativt på ideen: «Forslaget om etiske retningslinjer for fondsplasseringene kommer ikke fra miljøengasjerte enkeltforskere, men fra universitetsledelsen selv, og det peker i helt feil retning», skriver han i et leserinnlegg i På Høyden.
