– Jeg hadde heldigvis enekontor sist jeg ammet og pumpet.
Det kommenterte professor Jill Walker Rettberg under saken om manglende ammerom ved UiB. Stipendiat Anna Blekastad Watson er på daglig jakt etter et sted å amme lille Sofia Seica-Watson. Også gruppe Bs representant i fakultetsstyret ved HF, Trude Bukve, etterlyste ammerom da hun var stipendiat med delt kontor. Hun endte ofte med å pumpe på toalettet.
Men selv om Rettberg hadde eget kontor, manglet et reint sted til å både vaske pumpeutstyr og til å oppbevare melken.
– Så lenge tekjøkkenet er et møterom som ofte er opptatt og mange mødre deler kontor er det ikke godt nok tilrettelagt for amming, mener hun.
I denne bloggposten beskriver hun hvordan det var å skulle pumpe på kontoret.
I Trondheim er det helt annerledes. Ved NTNU finnes det hele 17 ammerom.
Stelleromfasiliteter
Ammerommene er både for ansatte og studenter, opplyser eiendomssjef Lindis Burheim.
– NTNU har valgt å etablere ammerom for å legge til rette for at de som har behov for å amme kan gjennomføre studiene og arbeidsdagen sin på en bedre måte, skriver hun i en epost til På Høyden.
Mange av de 17 ammerommene, som er spredt rundt på de ulike studiestedene, har også stelleromfasiliteter.
– Hvorfor har dere valgt å opprette ammerom?
– Det har vært etterspurt siden noen har behov for mer ro rundt ammesituasjonen, sier Burheim.
Ammerom også i Tromsø
Også ved Universitetet i Tromsø finnes et ammerom. I et av byggene i Breivika finnes et rom der de som har behov for det blir gitt tilgang, opplyser UiTs bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso.
Ved Universitetet i Oslo er det ikke egne rom som er definert som ammerom. Men det finnes en lang rekke hvilerom og sykerom. På Høyden får opplyst at hvert fall hvilerommene vil kunne brukes som ammerom, men at det er det enkelte fakultet som definerer bruken av sine rom.
