Disse stiller til valg til universitetsstyret

Seks av studentene som stiller til valg til universitetsstyret stiller som par, de to andre stiller som enkeltrepresentanter. Det skal velges en kvinnelig og en mannlig student. Men selv om man stiller som par, er det ikke selvsagt at begge blir valgt. Representantene velges via direkte personvalg.

På Høyden har sendt spørsmål til alle de åtte kandidatane. Her presenterer vi de fire første.

Formidling og sensur

— UiB skal bli norgesmester i formidling, er en av sakene som frontes på Facebook-siden Lise og Andreas til universitetsstyret.

— Hvem er dere?

— Vi er to studenter fra henholdsvis JurFak og MatNat, som begge har brukt store deler av studietiden for å kjempe for gjennomslag for studentene. Vi har begge jobbet som undervisere og sittet i studentutvalg og fakultetsstyret. Sånn ellers digger vi fotball og ski!

— Hvorfor stiller dere til valg?

— Når man arbeider for å få gjennomslag for saker som er viktig for studentene møter man ofte en øvre vegg. Ta for eksempel kvaliteten på sensuren. De fleste dekaner og professorer er jo enige om at sensuren bør være av et høyere nivå. Problemet er at det er mangel på ressurser, mangel på vitenskapelige ansatte, og ikke finnes retningslinjer for sensorveiledning. Vi ser at sensuren nedprioriteres i kamp med de andre utgiftspostene. Det samme gjelder for eksempel kampen om mer praksis i studiet. For å komme helt i mål med våre hjertesaker, er vi derfor nødt til å ta dem videre til øverste hold.

Fire hjertesaker

— Hva er de viktigste sakene i valgplattformen deres?

— Vi har fire hjertesaker som vi mener at det er realistisk å få gjennomslag for i løpet av ett år. Disse er at vi krever riktig sensur til riktig tid, vil gjennomføre en storsatsning på psykisk helse, ønsker å bygge UiB som merkevare for god formidling, samt at vi vil kjempe for flere kollokvieplasser.

— Hva kan man som studentrepresentant få utrettet i styret?

— Studentrepresentantene sitter i styret på lik linje som de andre styrerepresentantene, og har dermed formelt sett like mye makt som rektor i styret. I realiteten representerer man nærmere 17 000 studenter, og vi har derfor anledning til å gå hardt ut for våre hjertesaker. Vi har lagt opp konkrete handlingsplaner for hvordan vi skal få gjennomslag for våre saker. Disse planene er lansert på Facebooksiden vår “Lise og Andreas til universitetsstyret”. Med en godt planlagt handlingsplan, øker sjansene for at vi vil få til konkrete og håndfaste endringer.

— Hvorfor skal studentene stemme på nettopp dere?

— På plakaten er det ingen tomme ord, men løfter som vi mener det er realistisk å oppfylle. Sakene vi går til valg på har vi fått gjennomslag for på våre egne fakulteter. Vi ville stemt på oss fordi vi får ting gjort!

— Dersom dere blir valgt får dere et honorar på 140 000 kroner. Hva tenker dere om at vervet er såpass godt betalt?

— Vi er takknemlige for at det er mulig å ta steget inn i studentpolitikken uten (foreldre med) god råd. Vervet krever jo gjerne at man trapper ned studiene og dermed mister en del inntekt. Når det er sagt, er det en veldig høy møtesats. Derfor fortjener studentene at vi tar både valgkampen og selve vervet på stort alvor. Dette er noe av grunnen til at vi er forsiktige med å bruke for store ord, og kun lover ting vi mener det er realistisk å få gjennomslag for.

— Hva tenker dere om at det i år er mange kandidater å velge mellom?

— Det er hard konkurranse i år! Det er veldig kjekt. Vi håper at dette gjør at engasjementet øker i studentmassen, og at valgdeltakelsen går opp.

Sam.pol og medisin

Et grønnere UiB, skriver Gard Aasmund Skulstad Johanson og Anette Arneberg på sin Facebook-side.

— Hvem er dere?

— Anette studerer sammenlignende politikk. Hun er oppvokst i Oslo, men har bodd to år i Mostar i Bosnia og Hercegovina. For tiden har hun praksis gjennom studiet ved Næringsseksjonen, under byrådsavdelingen for klima, kultur og næring. I tillegg sitter hun i styret til Velferdstinget Vest, representerer venstrealliansen i studentparlamentet, har deltidsjobb i resepsjonen på Det Akademiske Kvarter og tar frie studiepoeng i historie og filosofi. Tidligere var hun leder for Kvarteret, og har bakgrunn fra Bergens kulturliv gjennom Bergen Realistforening.

Gard studerer på profesjonsstudiet i medisin på 3. året. Han har tidligere sittet i fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet.

— Hvorfor stiller dere til valg?

Gard: Jeg stiller til valg for å jobbe med saker jeg oppriktig tror vil gjøre studiehverdagen til mine medstudenter bedre.

Anette: Gjennom å sitte i utdanningsutvalget har jeg det siste året fått delta i diskusjonene rundt temaer som har stor påvirkning på studenters hverdag. Dette har vært givende arbeid som jeg har lyst til å fortsette med i Universitetsstyret.

Begge: Vi synes studentpolitikk er utrolig gøy, og er toppmotivert til å vie universitetsstyret den tiden det trenger på vegne av studentene!

— Hva er de viktigste sakene i valgplattformen deres?

— De viktigste sakene i vår plattform er å gjøre UiB grønnere, mer fremtidsrettet og åpent. Dette kan høres ut som tomme ord, så her kommer noen eksempler på hvordan vi vil gjennomføre dette:

• Gjennom blant annet grønne forskningsavtaler og satsning på å kutte lokale utslipp kan vi gjøre UiB grønnnere.
• Ved å satse mer på praksis og alternative vurderingsformer kan vi være trygge på at UiB utdanner studentene til fremtidens problemer.
• Og vi vil jobbe for mer åpenhet i studentdemokratiet gjennom å være mer tilgjengelige som studentrepresentanter. Ett av valgløftene våre er at vi skal besøke hvert eneste fakultet minst én gang i måneden for å snakke med studentene og høre hva de bryr seg om. Det er ikke alle studenter som føler en tilhørighet til Universitetet, og vi vil jobbe for at også deres perspektiv blir sett og hørt.

Kunnskapsoverføring

— Hva kan man som studentrepresentant få utrettet i styret?

Gard: Som studentrepresentant i styret kan en være med å stake ut kursen for universitetet. Vi vil som nevnt jobbe med ganske overordnede problemstillinger, slik som klimakrisen og åpenhet. Dette er saker som best lar seg løse på et nivå der en kan lede satsningen ved alle fakultetene i ønsket retning.

Anette: Man er et styremedlem på lik linje med de andre, og hvis man da føler at man ikke reell mulighet til å ta opp saker må man kommunisere det. Når det er sagt betyr ikke det at man kan få gjennomslag for alt bare man vil det nok. Men jeg mener det er flere faktorer som kan sikre høyere gjennomslagskraft. For eksempel må overgangen fra gamle til nye studentrepresentanter være bra, i form av god kunnskapsoverføring. Da sikrer vi god kontinuitet og høyere sjanse for gjennomslag. Det at representantene utelukkende sitter i et år blir også ofte brukt som et argument mot gjennomslagskraften til studentrepresentantene. Derfor kommer jeg nok til å stille til gjenvalg om jeg blir valgt.

— Hvorfor skal studentene stemme på nettopp dere?

— Vi ønsker å gjøre UiB til en bedre institusjon for kloden vi bor på så vel som studentene som studerer der, og er overbevist om at vi har oppskriften på hvordan UiB kan bli nettopp en slik institusjon. Vi brenner begge for studentpolitikk og har allerede i valgkampen lansert flere leserinnlegg der vi skisserer hvordan vi vil jobbe med våre satsningsområder. I tillegg til dette har vi mellom oss god erfaring fra tillitsverv tidligere som gjør at vi fra dag én kan jobbe for studentenes beste i universitetsstyret. Vi mener også at vi utfyller hverandre godt. Vi har ganske ulike bakgrunner og har drevet med helt forskjellige ting under studiene. Dette var inntil vi stilte til valg mot hverandre i Velferdstinget, og begge ble valgt. Vi oppdaget fort at vi samarbeidet godt og ble raskt gode venner. Vi mener det er en fordel at vi har sittet i et styre sammen fra før. Vi kan diskutere det meste, både hvis vi er enige og uenige. Vi er gode til å skille sak og person, og det gjør at vi kan ha svært konstruktive diskusjoner.

— Dersom dere blir valgt får dere et honorar på 140 000 kroner. Hva tenker dere om at vervet er såpass godt betalt?

— Det er viktig at alle studenter skal ha muligheten til å stille til styret uavhengig av økonomisk situasjon. Det skal ikke være slik at en ikke kan stille til vervet fordi en da ikke kan ta like mange vakter på jobb og økonomien ikke strekker til. Av den grunn mener vi at en slik honorering av studentrepresentantene er viktig og riktig slik at alle har en reell mulighet til å stille. Samtidig er det utfordrende å potensielt skulle tjene så mye, når mange andre studenter er i like tunge verv helt gratis. Ledere av store studentorganisasjoner jobber flere timer i uken gratis, og det kan virke litt ubalansert at styrevervene på Universitetet og i Sammen da har så høye honorar. Da er det viktig å hele tiden være hundre prosent sikker på at man ville stilt uavhengig av honoraret, men på grunn av hva man vil utrette i styret.

— Hva tenker dere om at det i år er mange kandidater å velge mellom?

— Det er gøy at det er mange kandidater til styret fordi det gir studentene en god mulighet til å finne noen de er enig med. Studentpolitikken har hatt et rekrutteringsproblem, men det virker som Sausan og Erlend, som sitter i universitetsstyret nå, har vært flinke til å synliggjøre arbeidet de gjør. Forhåpentligvis kan det ha en smitteeffekt på andre verv.