Dekanstillingene på Mat-nat og Det medisinsk-odontologiske fakultetet (Mof) er lyst ut med søknadsfrist 31. mai, og sittende rektor Sigmund Grønmo ønsker å ansette nye dekaner i universitetsstyremøtet 20. juni, som er det siste han skal lede før han går av 30. juli, etter åtte år som rektor.
Instituttlederne på Mat-nat er kritiske til at Grønmo skal avgjøre hvem som skal være dekan de fire neste årene på deres fakultet, og bruker ord som «uforståelig», «hastverksarbeid» og «uforsvarlig». Også nyvalgte Dag Rune Olsen er opptatt av at det blir en god ansettelsesprosess for etterfølgeren hans til stillingen som dekan. Og han vil gjerne være med på å bestemme hvem som skal bli ny dekan på hans fakultet.
– Det ville ikke vært meg i mot om jeg fikk være med å tilsette i den ledergruppa jeg skal arbeidet tett sammen med, sier sittende dekan og påtroppende rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.
Olsen: Støtter bekymringen
Han sier han støtter instituttledernes bekymring.
– Dekanstillingen er en sentral og viktig stillinger for UiB, og det er viktig at vi har gode prosesser for å sikre oss de beste kandidatene.
Dag Rune Olsen sier at en evalueringsperiode på drøye tre uker fra endt søknadsfrist til tilsetting på universitetsstyremøtet 20. juni kan vise seg å være knapt med tid med tanke på eventuelle utenlandske søkere.
– Rektoratet ønsker å få dekanperioden synkronisert med resten av lederskapet med UiB, og at ansettelsen skal følge det akademiske året. Det er legitimt og utmerket, men vi vil gjerne sikre oss en god prosess. Man må ta seg den tiden det tar for å sikre seg den beste kandidaten, sier Dag Rune Olsen.
Olsen har per i dag ikke mottatt noen invitasjon til å bidra i arbeidet med å tilsette dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Dag Rune Olsen påpeker at det i en overgangsfase er naturlig med samarbeid mellom avtroppende og påtroppende rektor.
Sittende rektor Sigmund Grønmo mener det ikke er grunn til bekymring eller dramatikk. Han sier han vil ha kontakt med både Dag Rune Olsen og fakultetet før innstillingen går til universitetsstyret.
– Uforståelig
Gunn Mangerud er instituttleder ved Institutt for geovitenskap. Hun er ikke tilfreds med prosessen så langt.
– Den nye dekanen skal rapportere til den nye rektoren. Som en konsekvens av dette er det naturlig at ny rektor får være med i tilsettingsprosessen. En tenkt tilrettelegging er at tilsettingen ble vedtatt på det første universitetsstyret Dag Rune Olsen ledet, sier Gunn Mangerud.
Hun stiller seg svært kritisk til den korte søknadsfristen.
– Det er uforståelig for meg hvorfor det skal gjøres så hastig. Vi har en visedekan som er mer enn kapabel til å rykke opp i interimperioden.
– Hastverksarbeid
– En slik ansettelse fortjener ikke dette hastverket det blir lagt opp til nå. I tråd med good governance vil det være ønskelig og naturlig at det er påtroppende rektor som står for ansettelsen av dekan, sier Rein Aasland, instituttleder med Molekylærbiologisk institutt.
– Jeg vil også anta at dekan Dag Rune Olsen er tilbakeholden med å ta avgjørelser i viktige saker på sitt fakultet etter at det ble klart at han er avtroppende, sier Rein Aasland til På Høyden.
Han mener argumentet om harmonisering av dekanperiodene ikke er tungtveiende nok til at den korte søknadsfristen kan forsvares.
– Overrasket
Nils Gunnar Kvamstø er instituttleder ved Geofysisk institutt. Han forstår ledelsens ønske om å harmonisere dekanperiodene. Kvamstø mener imidlertid at det er enda viktigere å sikre en god tilsettingsprosess.
– Jeg er overrasket over at det er lagt opp til en så kort behandlingstid på en så viktig stilling. Dette er verken vanlig i ordinære professorat eller administrative stillinger, sier Nils Gunnar Kvamstø, instituttleder ved Geofysisk institutt.
– Det er veldig rart å gjøre en hastesak av en slik stilling på tampen av en rektorperiode. Jeg har ikke sett noen argumenter for å kjøre dette gjennom sånn. Det uheldige med at vi ikke har fått sett noen gode argumenter er at det åpner for spekulasjoner. Det er heller ikke bra.
– Rektoratet ønsker innflytelse
– Hastverket kan vanskelig tolkes på annet vis enn at det sittende rektoratet ønsker en klar innflytelse på hvem som skal inntre, sier Anne Marit Blokhus, instituttleder ved Kjemisk institutt.
– Jeg ser ikke helt hvordan det kan være mulig å ha en god prosess innenfor et så kort tidsperspektiv. Dette er en stor og betydningsfull stilling. Og Mat-nat er en stor og viktig del av aktiviteten til UiB. Hvem som skal være dekan betyr mye for oss.
– Legitimitet
– Jeg hadde helst sett at denne tilsettingen havnet på det neste rektoratet sitt bord, sier Jarle Berntsen, instituttleder ved Matematisk institutt.
Han ønsker også at ledelsen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet får bidra med å utnevne tilsettingskomiteen.
– Det handler om å gi legitimitet til den nye dekanen. Vi vil ha en dekan som har legitimitet og tyngde her, og som kan samarbeide med den nye rektoren.
– Uforsvarlig
Å gjøre et vedtak om ansettelse på universitetsstyremøtet 20. juni kan ifølge instituttleder ved Institutt for biologi, Anders Goksøyr, medføre et hastverksarbeid.
– Med mindre avgående rektorat presser tilsettingskomiteen til å gjøre en hastevurdering, vil dette være for kort tid. Det vil være uforsvarlig.
– Handlingsrom
Petter Erling Bjørstad er instituttleder for Institutt for informatikk. Han har vært bortreist mens saken har blitt diskutert på fakultetet, og kan derfor kun uttale seg på generelt grunnlag.
– En generell betraktning er at man skal sørge for å vise aktsomhet og tilbakeholdenhet slik at den påtroppende ledelse får handlingsrom. Når man er i ferd med å troppe av som leder bør man legge til rette for at påtroppende kan arbeide i et godt handlingsrom, uten at for mange føringer er lagt. Dette gjelder både på institutt- og fakultetsnivå, sier Petter Erling Bjørstad til På Høyden.
Geir Anton Johansen er instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi. Han mener det er positivt at tilsettingsprosessen blir startet nå.
– Vi vet av erfaring fra tilsvarende utlysninger ved NTNU nylig at det kan være flere sterke søkere til en slik stilling, også eksterne. Poenget må være at vi får en god dekan, og at dekanen har god legitimitet blant dem han skal arbeide med, både oppover og nedover i ledelseslinjen.
–Fire uker er helt vanlig for denne typen stillinger, sier rektor Sigmund Grønmo i sitt tilsvar.
– Det avgjørende er ikke hvor lang fristen er, men hvor godt arbeidet gjøres for å mobilisere gode søkere.
Ingen debatt på Mof
Så langt På Høyden kjenner til har ikke den samme debatten gått på Mof. Dekan Nina Langeland har kontrakt frem til 15. oktober, og har bare sittet i én periode. Hun har ennå ikke offentliggjort om hun vil søke på stillingen igjen eller ikke.
– Prinsipielt ville jeg ha sagt at ny rektor burde tilsette nye dekaner, sier Langeland til På Høyden.
Hun understreker at det ikke spiller noen rolle for henne personlig om dekanperioden slutter 1. august eller 15. oktober.
Fakultetsdirektør Nina Mevold på MOF har merket seg at ved NTNU har de lagt dekanperiodene slik at den nye rektoren får lede prosessen.
– Jeg legger merke til at NTNU gjør det på en helt annen måte, og at de overlater det til det nye rektoratet å ansette dekaner. Jeg har sansen for Trondheimsmodellen, sier Mevold.
Hun har også merket seg at ledelsen ved UiB legger opp til å forkorte åremålsstillingen til dekanen ved MOF.
– På fakultetet passer vi ellers på å ikke forkorte åremålsstillinger. Det virker som et stramt løp å få ansatt noen før sommeren, sier Mevold.
