Næringsminister Monica Mæland vil forenkle for 15 mnd kroner i året ved å avbyråkratisere skjemavelde og gjøre offentlige anbudsprosedyrer enklere. Det skal fakkes tidstyver i statsbyråkratiet. De romsterer også på universitetskontorene.

Rapporterer «for mye, for detaljert, og til dels feile ting»

Publisert

Derfor kommer Rektoratet næringsminister Monica Mæland i forkjøpet med sitt eget initiativ til å redusere skjemaveldet, fra 58 rapporteringsområder til kun 12.

– Man kan styre gjennom andre signaler enn virksomhetsparametere, mener prorektor Anne Lise Fimreite. –Det handler om frihet under ansvar. Det er viktig å la fagfolk gjøre det de kan best.

Rapportering over alle hauger
Målstyringen fordrer et kostbart kontrollregime. UiB har i dag 58 mål og styringsparametere å forholde seg til.  Rektoratet vil rapportere der det gir mening, og vil forenkle antall interne mål og parametere ned til 12 punkter.

Hvor relevant er rapporteringen, hvor målbar, og hvor arbeidskrevende er den?

«… det er lett å enes om at rapporteringen kontrollen er basert på, på svært mange områder har gått for langt. Også ved UiB, rapporterer og kontrollerer vi etter vår mening for mye, for detaljert, og til dels for feile ting.»

NPM (New Public Management) må ikke bli en morsom forkortelse for No Possible Meaning. Det skriver Rektoratet i saksnotatet som har vært på høring til fakultetene.

Universitetene må for eksempel rapportere på evaluering og forbedring av samarbeidet med utenlandske universiteter. Internasjonalt samarbeid er viktig, ja, men det er både vanskelig og tidkrevende å måle noe slikt samarbeid, mener Rektoratet.

Universitetssamlingene er både viktige og verdifulle, og en Stortingsmelding avslørte store mangler i håndteringen av gjenstandene i de vitenskapelige magasinene. Måling av hvor stor andel som er godt ivaretatt og sikret, er viktig, men innsamlingen av data er tidkrevende i de store samlingene.

Det er en nasjonal målsetting å gjøre samlingene tilgjengelige for hele landet, gjennom digitalisering, men det er diffust hva som egentlig faller inn under definisjonen «digitalisert».

Vil styre gjennom frihet under ansvar
Fimreite understreker at dette ikke er begynnelsen på veien til en anarkisk modell. UiB er en kunnskapsbedrift, men også det organisasjonsteoretiker kaller et «profesjonelt byråkrati».

–Det er en hårfin balansegang mellom å la de 1000 blomster blomstre, og anarki. I anarki vil det lett bli sånn at ugress kan kvele blomstene, tror Fimreite.

Endel informasjon vil gå tapt på veien fra enhetene til toppen av hierarkiet. Konsekvensene vil uansett ikke være store, tror ledelsen, ettersom saneringen av rapporteringskrav er basert på at flere av dem er enten overlappende, perifere eller ikke relevante.

Kan bli ytterligere forenklinger
Universitetet må uansett forholde seg til sin eiers krav om å bli informert om hvordan det går fra år til år. Rektoratet mener forslaget er godt innenfor institusjonens frihetsgrad. Departementet tok selv initiativet til en forenkling, og droppet i 2012 noen av virksomhetsmålene, og overlot til virksomhetene å fastsette disse.

Styret skal diskutere forslaget torsdag 13. februar. Forslaget ble sendt ut til fakultetene i en høringsrunde rett før jul.

Målet er å implementere den forenklede oppskriften for virksomhetsrapportering allerede fra neste «årsrapport» til Kunnskapsdepartementet.

Arbeidet med en ny hovedstrategi for UiB 2016-2020 kan gi grunnlag for ytterligere reduseringer og forenkling av målstrukturen.

Prorektor og organisasjonsteoretiker Anne Lise Fimreite kan ha ett eller annet å lære næringsminister Monica Mæland.
Powered by Labrador CMS