Forskningsfusk: Når konflikter fører til anklager

Hva skjer når forskningen ens blir brukt politisk? Eller når eksterne aktører betaler? Da kan det fort oppstå interessekonflikter.

Det sa Helene Ingierd, sekretariatsleder for Nent (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi), da hun innledet et frokostmøte i regi av UiBs redelighetsutvalg torsdag.

De siste årene har Nent behandlet flere saker der forskningsresultater blir trukket i tvil. Ingierd viste til to saker: En om sjødeponi, der Natur og ungdom tok kontakt med Nent og mente at konklusjonen i forskningsprosjektet var gitt på forhånd, fordi et gruveselskap var med på finansieringssiden. Den andre saken handlet om ulv. Der ble en forsker anklaget for en selektiv beretning av data.

Etterlyser strategi

— Interessekonflikter kan føre til uredelighet, men trenger ikke gjøre det. Men lov om forskningsetikk handler om mer enn forfalskning, fabrikkering og plagiat, sa Ingierd, og viste til Robert Mertons normative grunnlag fra 1942: Forskeren skal ikke bli påvirket av særinteresser.

Men hvor lett er det i forskerhverdagen? Ingierd fortalte at Nent får flere henvendelser enn før. Mange av dem gjelder klima og miljø-forskning.

— Nent har etterlyst en mer gjennomtenkt strategi for industrien sin rolle i forskningsprosjekt der det er sterke samfunnsinteresser – og store konsekvenser. Vi mener at det viktig å formidle den usikkerheten som kan ligge i forskningsprosjekter, hvilken kunnskap er det faktisk man kan få frem her?

— Jeg tror dette er noe som er viktig å tenke på, sa Anne Marit Blokhus under debatten.

Hun er visedekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

— Presset for å hente inn eksterne midler er større enn før, utdyper hun til På Høyden.

— Rapporterer forskerne at de føler seg presset til å komme frem til et gitt resultat?

— Nei, det har jeg ikke hørt om. UiB driver med rein oppdragsforskning i svært liten grad. Men vi opplever i økende grad at industrien betaler, og at vi skal ha fokus på innovasjon, så jeg tror dette med interessekonflikter er viktig å ta med seg.

Ikke nok tematisert

— Saksgangen er slik at redelighetssaker skal håndteres på lavest mulig nivå, sier prorektor Margareth Hagen.

Hun leder redelighetsutvalget.

— Men utvalget blir informert om saker som også blir løst lenger nede i organisasjonen. Og ja, flere av sakene handler om interessekonflikter mellom personer, sier Hagen, som uttaler seg generelt.

Hun sier til På Høyden at hun mener problemstillingen med interessekonflikter ikke er nok tematisert i akademia.

— Forskning er mer synlig i samfunnet enn før. Det handler om troverdighet – og det handler om at forskere kan sette dagsorden på en annen måte.

Ikke bare de store

Hagen sa da hun innledet at mange av sakene man tror dreier seg om fusk viser seg å være nettopp interessekonflikter, der noen blant annet stiller spørsmål ved metodikk.

— Jeg tror dette er et felt der det er viktig å ha fokus, heller enn å bare lete etter det store, spektakulære sakene.