– En ledelsesmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder vil gi en dobbel svekkelse av rektors rolle som faglig-strategisk leder, sa rektor Sigmund Grønmo under et seminar arrangert av Forum for vitenskap og demokrati i forrige uke.
Seminaret tok opp rektors rolle som faglig leder og var en videreføring av styringsdebatten som Peter Haugan sparket i gang tidligere i vinter. Haugan kritiserte blant annet UiBs ledelsesmodell for å være for maktkonsentrert og mangle evne til faglig-strategisk prioritering og faglig utvikling.
”Internt demokrati bør ikke være det viktigste for universitetet, heller evne til å gripe nye problemstillinger og muligheter med konstruktiv og kritisk forskning. For å sikre dette, bør UiB gå bort fra ordningen med valgt rektor som arbeidende styreleder” skrev Haugan.
Haugans kritikk ble delvis støttet av Jan Petter Hansen, Jarl Giske og Olav Eldholm på den ene siden og kritisert av Jan Heiret og Gisle Selnes på den andre i en rekke leserbrev i På Høyden. Rektor Sigmund Grønmo har tidligere uttalt seg til nettavisen om saken, men kastet seg først inn i debatten på seminaret i forrige uke.
Autonomi
Den første svekkelsen som Grønmo siktet til i den såkalte “alternative modellen” handler om universitetets autonomi og integritet.
– UiB har en lovfestet autonomi og skal være uavhengig av Kunnskapsdepartementet og særinteresser i samfunnet. En ordning med ekstern styreleder kan i prinsippet svekke autonomien til universitetet, idet det er departementet som skal velge leder av styret, sa rektor.
En valgt rektor som samtidig er styreleder er derimot den beste garantien for uavhengighet, og den beste måten for å ivareta akademisk frihet og faglig uavhengighet, uttrykte Grønmo.
– Ved at fagmiljøene er aktive i valget av universitetets øverste leder er dette et reelt og symbolsk utrykk for at den akademiske friheten blir ivaretatt, sa Grønmo og viste til 70 prosent valgdeltakelse blant de ansatte og over 30 prosent oppslutning blant studentene ved forrige rektorvalg.
Artikkelen fortsetter under bildet. Sigmund Grønmo forsvarte UiBs ledelsesmodell med valgt rektor i forrige uke. (Foto: Kim E. Andreassen)
Bedre innsikt
En valgt rektor har også bedre forankring og innsikt i fagmiljøene enn en ansatt rektor og oppnevnt styreleder, fortsatte Grønmo. Ved at rektor står frem og rekrutteres fra universitetets egne miljøer har man en garanti for at universitetets øverste leder har kjennskap til institusjonens egenart, og innsikt i universitetets faglige virksomhet.
– En ekstern styreleder som er oppnevnt av departementet har mindre legitimitet innad i universitetet og mindre innsikt i universitetets virksomhet enn en valgt rektor, sa Grønmo.
Svekket posisjon
Med en departementsoppnevnt styreleder er rektors posisjon som øverste leder også mindre entydig.
– Noen argumenterer for at det er viktig at rektors posisjon og makt blir balansert og oppveid av en ekstern styreleder. Men en slik ordning svekker imidlertid rektors rolle som universitetets øverste faglig-strategiske leder, sa Grønmo.
Administrerende rektor
Den andre svekkelsen som den alternative modellen fører til, ifølge Grønmo, er at rektor også har ansvaret for den administrative virksomheten ved universitetet. Poenget med rektors ledelse av universitetet er at den skal være faglig strategisk. Derfor er det gunstig å ha en viss oppgavefordeling mellom rektor og direktør.
– Det kan godt være at rektor får bedre oversikt ved å lede administrasjonen, men dersom rektor skal være faglig-strategisk leder, betyr mer administrative anliggender mindre tid og muligheter til det faglig-strategiske, påpekte han.
Bryne seg
Professor Jan Petter Hansen ved Institutt for fysikk og teknologi som representerte motparten i debatten uttrykte på sin side skepsis til at rektor og styreleder bør være samme person.
– Det viktigste argumentet for at rektor og styreleder ikke er samme person er at et kompetent styre er noe man skal bryne seg på. Slik det er i dag legger rektor frem saker for et styre med en styreleder, som er personen selv. Man bryner seg bedre på andre mennesker enn på seg selv, sier Hansen til På Høyden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
(Foto: Kim E. Andreassen)
Ny debatt
Under seminaret påpekte Hansen at selv om 90 prosent av UiBs ansatte vil ha dagens ledelsesmodell og det kun finnes to mulige modeller i henhold til universitets- og høyskoleloven, så bør man likevel åpne opp for en prinsipiell diskusjon rundt ledelsesmodeller i Norge.
For det første er valgt rektor hovedmodellen i Norge. Men dette gjelder ikke for resten av Europa, påpekte Hansen.
Rom for diskusjon
For det andre er ikke UoH-loven hugget i stein. Det bør være rom for å diskutere alternative styringsformer når man for eksempel ser på universitetenes vekst i forhold til resten av den norske befolkningen.
– Mens den norske befolkningen har vokst 11 prosent de siste ti årene, så har den faste vitenskapelige staben ved universitetene vokst med kun fem prosent. Dette kan vi ikke være fornøyd med. Vi bør derfor finne andre styriningsformer for vekst i den vitenskapelige staben og for å øke forskningsvolumet i regionen, sa Hansen.
Han mente også å kunne tilbakeviste Jan Heirets påstand om at dagens ledelsesmodell sikrer ulønnsomme fag. Både ved Uleåborgs universitetet i Finland og ved Stockholms universitet har HF-fagene vokst de siste årene, på tross av en annen styringsmodell.
Like ille
Grønmo avviser imidlertid at vekst er et spørsmål om styringsmodell.
– Veksten som Hansen referer til er temmelig lik for alle universitetene og høyskolene, uavhengig av styringsmodell. Det er snakk om et strukturelt budsjettproblem i Norge. Det er langt igjen til at regjeringen realiserer ressursmålet fra Soria Moria- erklæringen, sier Grønmo til På Høyden.
Han sier videre at UiB har en strategi som legger større vekt på kvalitet enn på vekst.
Midlertidig stab
Hansen sier at han er hundre prosent enig i at god forskning og kvalitet er en forutsetning for universitetet.
– Men det er et faktum at norske forskningsmidler i stor grad har gått utenom universitetene når det gjelder å bygge opp den grunnleggende faste vienskapelige staben. Universitetet øker istedenfor staben av midlertidig ansatte som lønnes av prosjektmidler, sier Hansen.
Spørsmålet er hvordan universitetet skal forholde seg til dette på en god måte og man bør derfor åpne opp for andre organiseringsformer enn i dag, ifølge Jan Petter Hansen, som nekter å kommentere om han stiller som kandidat i neste års rektorvalgkamp.