Den 17. juni får På Høyden Vitenskapsakademiet i Stavangers ViS-pris. Nominasjonskomiteen begrunner tildelingen med På Høydens dekning av UiBs avtaler med Statoil, de såkalte Akademia-avtalene og de etiske dilemmaene omkring forskning som kan vise seg å forlenge fossilalderen.
I begrunnelsen roser også Vitenskapsakademiet UiB for å ha løftet saken ved å be Den nasjonale forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) om å vurdere etikken i petroleumsforskningen.
– Noen forskere opplevde at de ble vurdert som uetiske
Unngå en lettbent debatt
– Debatten har blitt holdt levende av en rekke utholdende debattanter, som også har avkrevd deg som rektor svar. Har det vært en brysom diskusjon?
– Nei. Mener man at en slik debatt er brysom, kan man ikke ha en slik jobb som jeg har. Debatt om institusjonens virksomhet må man sette pris på, sier Dag Rune Olsen.
– Når var det du skjønte at dette var mat for NENT?
– Jeg husker ikke helt når det skjedde, men da debatten dreide seg mer inn på de forskningsetiske retningslinjene for petroleumsforskningen, bød problemstillingen seg fram. Noen forskere opplevde at de ble vurdert som uetiske, og jeg mente det ble riktig å utfordre også NENT på hva de har tenkt rundt de forskningsetiske retningslinjene de selv har utformet. Vi hadde ingen autoritativ fortolkning å støtte oss til, og jeg kunne tenke meg en dypere behandling av temaet. Slik jeg ser det dette mitt viktigste bidrag til at ikke debatten skulle bli lettbent, sier Dag Rune Olsen.
Ensidig dekning intet sjakktrekk
I juni i 2012 fikk På Høyden redaktørplakat. Det innebar at redaktøren er den eneste med myndighet til å redigere innholdet i avisen, samt at hele redaksjonen forplikter seg til å arbeide for en fri og saklig opinionsformidling.
– Jeg håper det har bidratt til en enda bedre, livligere og mer omfattende debatt. For all del – jeg tror akademia fint klarer å holde seg med en debatt uten å ha redaktørplakat. Men med en uavhengig universitetsavis knesetter vi et prinsipp om at det skal være en levende og åpen debatt. Utfordringen kan være å få flest mulig til å delta i debatten, slik at vi får høre alle stemmene i universitetssamfunnet. Det er På Høydens ansvar å oppsøke, invitere til og promotere en rik debatt, sier Dag Rune Olsen.
– På Høyden skriver også saker hvor både rektoratet, ledelsen og enkeltpersoner ved institusjonen havner i et mindre flatterende lys. Kunne du innimellom ønske deg en avis med litt strammere tøyler?
– Hvis På Høyden skulle skrive om en sak fra en side, mener jeg ikke dette er et godt sjakktrekk. Når det gjelder oss i ledelsen, må vi tåle mer i kraft av å lede en viktig samfunnsinstitusjon. Jeg ønsker at På Høyden skal drive kritisk journalistikk. Men jeg håper at redaktørplakaten innbyr til god og gjennomarbeidet journalistikk av høy kvalitet, sier Dag Rune Olsen.
På Høyden har et eget styre, utnevnt at universitetsstyret, og ledet av professor Stein Kuhnle. Øvrige representanter er kommunikasjonsrådgiver Marion Solheim, professor Hans Petter Sejrup, professor Siri Skjold Lexau og advokat Pål W. Lorentzen.
– Det er På Høydens ansvar å oppsøke, invitere til og promotere en rik debatt.
Styreleder Stein Kuhnle mener det kan ta tid før både ansatte og samfunnet utenfor venner seg til hva en universitetsavis uavhengighet innebærer.
– I lengden kan åpenhet være det beste, og totalt sett tjene universitetenes samfunnsoppdrag best, sier Stein Kuhnle.
Kritikk og rektors mikrofonstativ
Fram til 2012 var det tre universitetspublikasjoner med redaktørplakat i Norge; Universitetsavisa, Uniforum og Apollon. I løpet av de to siste årene er dette tallet doblet, i og med at Khrono, På Høyden og snart Panorama ved Høgskolen i Molde får redaktørplakat.
– Hvorfor skjer dette nå?
– Innføringen av redaktørplakaten ved flere universiteter og høgskoler kommer nok dels som resultat av et utbredt ønske om et friere og kritisk debatt- og formidlingsforum ved våre fremste læresteder, sier Stein Kuhnle.
Han mener det er en vanskelig øvelse for en redaksjon å både være ledelsens talerør og samtidig huse en kritisk debatt.
– Det er vanskelig å tenke seg andre institusjoner, offentlige eller private, som kan ha medier som drives etter redaktørplakaten. Men universiteter er en type samfunnsinstitusjon der den åpne, frie og kritiske formidlingen bør, kan og skal foregå.
Frykter ikke kostbar kritikk
Debatten om hvorvidt oljepenger er skitne penger og om forskere burde vite bedre enn å framskaffe ny kunnskap som kan frambringe mer olje og gass, har blitt hevet til nasjonale medier som Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Klassekampen. Rektor Dag Rune Olsen har vært engstelig for at det kritiske søkelyset skulle skade UiBs omdømme.
– Det kan hevdes at kritikken som fremmes mot moderinstitusjonen gjennom en uavhengig universitetsavis kan føre til et omdømmetap, noe som igjen kan måles i kroner og øre. Er På Høyden verdt pengene?
– Dagens Næringsliv skrev om debatten omkring Akademia-avtalen, og da fikk vi rosende omtale. En god, konstruktiv og saklig journalistikk trenger ikke føre til et negativt omdømme, tvert imot. Blir ubehageligheter holdt unna den frie pressen og den åpne debatten, er det langt mer skadelig, sier Dag Rune Olsen.
