Åpent brev til professor Jan Petter Hansen

Kjære professor Jan Petter Hansen,

Eksternfinansiert virksomhet er en svært viktig del av aktivitetene ved vår institusjon, slik du også påpeker i ditt innlegg i ”På Høyden” den 29. august. Det er da også min oppgave som dekan å legge til rette for og stimulere til eksternfinansiert forskning ved mitt fakultet. Samtidig er det en realitet at også ekstern finansiert forskning genererer indirekte kostnader, slik jeg skriver mitt innlegg ”På Høyden” den 9. august. De indirekte kostnadene er klart størst på instituttnivå og er eksempelvis knyttet til bruk av teknisk infrastruktur, vitenskapelig utstyr, teknisk støttepersonale og lokal administrasjon. På sentralt- og fakultetsnivåer er de indirekte kostnadene mindre og i all hovedsak knyttet til administrativ støtte. Dekningsbidrag er ment å dekke denne type kostnader ved eksternfinansierte prosjekter og er dermed en inntekt til institusjonen. Og ja, jeg er tilhenger av økt dekningsbidrag så lenge disse går til å dekke reelle kostnader ved gjennomføring av eksternfinansierte prosjekter, ikke minst på instituttnivå. Jeg er ikke tilhenger av at dekningsbidrag finansiere annen aktivitet ved institusjonen enn det de er ment å dekke.

Enkelte finansieringskilder, slik som ideelle organisasjoner, aksepterer ikke å betale for indirekte kostnader knyttet til de enkelte forskingsprosjekter. Det betyr imidlertid ikke at vi skal avstå fra slik finansiering dersom den bidrar til å nå de mål vi har satt for vår virksomhet.  Ikke alle indirekte kostnader er trolig like vanskelig å akseptere for disse finansieringskildene. Universitets- og høgskolerådet arbeider da også med en ny kostnadsmodell hvor enkelte kostnadselementer flyttes fra indirekte til direkte kostnader. Kostnader knyttet til dyr laboratorievirksomhet kan tjene som eksempel på kostnadselementer som vil falle under kategorien direkte kostnader i den nye modellen. Særlig for ideelle organisasjoner som har som målsetning å støtte opp under norsk forskning, kan innføring av ny modell være med på å endre praksis for hva de finansierer. Forskningsrådet følger også arbeidet med den nye modellen med stor interesse. Jeg vil i likhet med deg påpeke at de totale forskningsbudsjettene neppe blir større ved innføring av ny modell eller økte dekningsbidrag og færre prosjekter kan dermed bli innvilget støtte.    

Hovedbudskapet i mitt innelegg den 9. august var at handlingsrommet for eksperimentelle fag avhenger av ekstern finansiering. Skal eksternfinansiering gi økt handlingsrom må imidlertid reelle kostnader i all hovedsak dekkes inn, og da spesielt på grunneenhetene hvor forskningen faktisk foregår. Administrative kostnader skal naturligvis holdes på et minimum og være tilpasset de behov forskningsvirksomheten krever.

Jeg håper dette skaper større klarhet og beklager dersom manglende presisjon i mitt tidligere innlegg har bidratt til tvetydighet.